Investering etter Kelly-kriteriet : vil aksjeporteføljer basert på investeringer etter Kelly-kriteriet på lang sikt prestere bedre enn porteføljer hvor det er investert etter andre strategier?

I denne utredningen ønsket vi å presentere en realistisk illustrasjon for bruken av den evolusjonære strategien Kelly-kriteriet. En aksjeportefølje basert på en langsiktig investering etter kriteriet forventes å prestere bedre enn porteføljer basert på andre investeringsstrategier. Vi har av den grunn valgt å studere og sammenlikne ulike Kelly-porteføljer med en markedsportefølje samt en portefølje basert på Markowitz-metoden. Utgangspunktet for analysene var selskaper notert på Oslo Børs i perioden 1998 til 2012. Ved å benytte oss av fire års rullerende gjennomsnitt av historiske avkastninger som et estimat for fremtidig forventet avkastning, strakk våre porteføljer seg over ti år, fra 2002 til 2011. Som et verktøy for analysene har vi benyttet oss av Excel, med både Solver og VBA. Våre resultater indikerer at Kelly-porteføljene blir slått av Markowitz-porteføljen. Dette gjelder med hensyn på både avkastning samt andre risiko- og prestasjonsmål. For eksempel hadde Markowitz-porteføljen en årlig gjennomsnittsavkastning på 8,40 % for hele perioden, mens den Kelly-porteføljen som presterte best hadde en årlig avkastning på 8,26 %. Forskjellene er altså ikke store. Markedsporteføljen hadde på sin side en årlig gjennomsnittsavkastning på 5,83 %. De tre ovennevnte porteføljene hadde videre Sharpe-tall på henholdsvis 0,08697 (Markowitz), 0,08226 (Kelly) og 0,03895 (Marked). Når det gjelder våre resultater kan vi ikke, med grunnlag i våre analyser, trekke noen klare konklusjoner på om resultatene er signifikante. Årsaken er blant annet at datautvalget vårt er for lite, samt at tidsperioden er for kort. For oss var heller ikke dette hensikten med utredningen, da vi hovedsakelig ville illustrere anvendelsen av Kelly-kriteriet. Avslutningsvis i oppgaven har vi inkludert en kritisk diskusjon rundt ulike forutsetninger for våre analyser, og på hvordan Kelly-kriteriet kan forbedres med tanke på fremtidig anvendelse