Egenkapitalkrav ved boligkjøp : virkninger av Finanstilsynets nye retningslinjer for utlånspraksis for lån til boligformål

Utredningen har forsøkt å kartlegge noen av de økonomiske virkningene for ulike utdannings-/yrkesgruppene som følger av Finanstilsynets nye retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis til boligformål. De nye retningslinjene innebærer (blant annet) at ved opptak av lån til boligformål må husholdningen stille med 15 prosent egenkapital. Innledningsvis presenteres et helhetlig overblikk over en husholdnings situasjon relatert til boligmarkedet. Deretter blir dagens situasjon for en førstegangskjøper av bolig drøftet i tillegg til at jeg diskuterer variablene jeg bruker i mine beregninger. Jeg kommer fram til en modell som viser hvor lang tid det tar fra yrkesstart til husholdningen har nok egenkapital til et eventuelt boligkjøp. Modellen tar høyde for ulike inntektsprofiler samt ulike boligpriser etter område. Videre sammenligner jeg når 20 ulike utdannings-/yrkesgrupper har nok egenkapital til et boligkjøp i forhold til tidligere retningslinjer for utlånspraksis til boligformål. Disse blir sammenlignet med boligpriser fra fire større byer i Norge og mindre byer/tettsteder. Avslutningsvis ser jeg på hvor mye enkelte grupper vil kunne tjene eller tape på å eie bolig i forhold til å leie bolig samt eventuelle andre tiltak som kunne blitt gjort istedenfor et egenkapitalkrav på 15 prosent. Mine beregninger viser at de nye retningslinjene fører til store økonomiske forskjeller i samfunnet ved en normalsituasjon. Likevel ser vi at egenkapitalkravet fungerer godt i en situasjon med høyt boligprisfall da det kan redusere risikoen for husholdningen