Har globale miljøindekser annen risiko og avkastning enn markedet?

Vi bruker Sharpe-forhold, Jensens alfa, enkeltindeksregresjoner og regresjoner basert på Fama og French (1993) til å redegjøre for globale miljøindeksers risiko og avkastning sammenlignet med en global markedsindeks, FTSE All-World. Vi finner signifikante forskjeller i form av positive Sharpe-differanser og positive Jensens alfa for et fåtall av indeksene. Miljøindeksenes avkastning forklares delvis av skjevvekting i form av størrelse og verdi/vekst, men resultatene er lite konsistente over tid. Vi observerer periodevis veldig lav forklaringsverdi (R²), store alfaverdier som ikke er signifikant forskjellig fra null, store konfidensintervaller for beta, og forskyvninger i SMBog HML-koeffisienter over tid. Vi tror dette kan forklares med uventede forandringer i makroøkonomiske forhold og forandringer i indekssammensetning gjennom periodene. Indeksenes sammensetning fremstår som uforutsigbar. Et nokså lavt antall selskaper velges ut etter markedskapitalisering på tvers av veldig ulike bransjer. Indeksenes vektinger tillates dermed å svinge mye mellom ulike bransjer med veldig ulike risikoforhold. Slik uforutsigbarhet er negativt dersom man vurderer passiv overvekting mot miljøinvesteringer av etiske hensyn, slik for eksempel Statens Pensjonsfond Utland gjør. Vi anbefaler slike investorer å ta stilling til hvorvidt bruk av smalere bransjeindekser for bestemte grener av miljøteknologi og alternativ energi kan gi større grad av forutsigbarhet