Undersøkelse av internprispraksis i Norge : benyttes internprising som et effektivt styringsverktøy?

Denne utredningen har undersøkt internprispraksis i Norge, og drøftet praksis opp mot internprisingteorien. 109 bedrifter svarte på vår undersøkelse, og foretakene er godt spredt både bransjemessig og i størrelse. Denne utredningen er den første i Norge som kartlegger bruk av internpriser på et nasjonalt nivå. Gjennom svar på hovedproblemstillingen finner utredningen at flertallet av foretakene unnlater å benytte markedspris som internpris, selv om markedspris anbefales av teorien, og at internprising derfor ikke benyttes fullt ut som et effektivt styringsverktøy i Norge. Internpristeorien hevder at kostbaserte internprismetoder bidrar til et mindre effektivt styringssystem. Kaplan og Atkinson (1998) mener eksempelvis at bruk av kostbaserte internprismetoder ikke kan forsvares. Tidligere internasjonale studier av internprispraksis (Atkinson, 1987; Anthony og Govindarajan, 2007) viser at de fleste benytter kostbaserte internpriser, noe som strider mot teorien. Vår utredning tester, som den første i Norge, dette i en norsk kontekst. Utredningen har, som Atkinson (1987), delt internprising inn i to: Internpris ved (a) internsalg av støttetjenester, og internpris ved (b) konserninterne transaksjoner mellom resultatsentra. Bedriftene oppgir selv at de er fornøyde med sin internprispraksis uavhengig av hvilken metode de benytter. Videre viser utredningen at de fleste foretakene med resultatbasert bonus benytter kostbaserte internprismetoder, noe som kan resultere i feil bonusgrunnlag. Avslutningsvis viser utredningen at foretak med kostbaserte internpriser legger mer defensive motiv til grunn for valg av internprismetode enn foretak som benytter markedsbaserte internpriser. Utredningen presenterer også andre funn som er med på å undersøke bruk av internpriser i Norge, men som faller utenfor hovedproblemstillingen