Børsintroduksjoner : prising av norske børsintroduksjoner med vekt på oljerelaterte selskaper

Vår utredning tar for seg 38 børsintroduksjoner i perioden 01.01.04 til 31.12.05. Vi har fokusert spesielt på de 12 oljerelaterte selskapene som ble introdusert i perioden. I analysen har vi sett på selskapenes avkastning på kort og lang sikt og sammenlignet med den generelle avkastningen i aksjemarkedet, målt ved OSEBX indeksen. De oljerelaterte selskapene har vi også sammenlignet med bransjen, målt ved OSE10 Energy indeksen. Videre har vi sett på om det er noen sammenheng mellom hvor emisjonskursen blir satt i forhold til indikert pris (indikert prisintervall) og størrelsen på startavkastningen. Til slutt har vi rangert meglerhusene (som har rollen som tilrettelegger i en børsintroduksjon) basert på antall selskaper de er tilrettelegger for i perioden og sammenholder dette med startavkastning for å undersøke om det foreligger en sammenheng. Den teoretiske delen innledes med å beskrive grunnen til at selskaper velger å gå på børs samt en beskrivelse av børsintroduksjonsprosessen. Videre legger vi forholdsvis stor vekt på å gjøre rede for ulike teorier som prøver å forklare den til dels høye startavkastningen på kort sikt og den dårlige avkastningen på lang sikt som man har observert i de fleste aksjemarkeder. I analysen har vi kommet frem til at startavkastningen, justert for den generelle markedsutviklingen, gjennomsnittlig for selskapene samlet har vært på 2,21 %. For de oljerelaterte selskapene har startavkastningen vært høyere (4,84 %), mens startavkastningen til de ikke oljerelaterte var lavere (1,12 %). Dette er resultater som er langt lavere enn det som har vært observert i tidligere studier. Vi ser også på om det er noen sammenheng mellom hvor emisjonsprisen havner i prisintervallet og startavkastningen. For de ikke-oljerelaterte selskapene ser vi at der emisjonskursen havner i den øvre delen av prisintervallet er det en positiv startavkastning, mens startavkastningen er negativ for de selskapene der emisjonsprisen havner i nedre del av prisintervallet. For de oljerelaterte selskapene er startavkastningen, noe overraskende, svært positiv når emisjonskursen havner i nedre del av intervallet. I analysen av tilretteleggers betydning for startavkastningen får vi ikke noe entydig resultat. Vi har rangert tilretteleggerne etter antall børsintroduksjoner de har gjennomført i perioden. Den tilretteleggeren med flest børsintroduksjoner har i gjennomsnitt en positiv startavkastning, mans flere av tilretteleggerne med få børsintroduksjoner har negativ startavkastning. For å sammenligne selskapenes avkastning på lengre sikt i forhold til den generelle markedsutviklingen, og for oljesektoren spesielt, har vi beregnet den markedsjusterte avkastningen etter 3 mnd, 6 mnd, 9 mnd og 12 mnd. For selskapene samlet reduseres den markedsjusterte avkastningen fra 9,96 % etter 3 mnd til 0,01 % etter 12 mnd. Det samme bilde får vi når vi kun ser på de ikke-oljerelaterte selskapene der den markedsjusterte avkastningen er -26,32 % etter 12 mnd. Dette stemmer overens med tidligere empiri. Ser vi spesielt på de oljerelaterte selskapene har de en helt annen utvikling på lang sikt. Her øker den langsiktige markedsjusterte avkastningen fra 12,57 % etter 3 mnd til 68,46 % etter 12 mnd. Sammenligner vi de oljerelaterte selskapene med bransjen, blir den markedsjusterte avkastningen redusert til 39,33 % etter 12 mnd. Det at de nye oljeselskapene har gjort det til dels mye bedre enn resten av selskapene på børsen samt bransjen, strider med tidligere empiri