Investoratferd i det norske aksjemarkedet

Erfaringer fra andre land og en del empiriske studier tyder på at institusjonelle investorer, inkludert utlendinger, har vært aktive i flere av de krisene verdipapirmarkedene har gjennomgått i 80- og 90-årene. Dersom institusjonene forårsaker uro og bidrar til større volatilitet i verdipapirmarkedet, kan det se ut til at de ikke alltid handler i samsvar med hva utviklingen i fundamentale faktorer skulle tilsi, men opptrer som en saueflokk ved store kursbevegelser. Denne rapporten undersøker investorenes atferd i det norske aksjemarkedet for perioden 1992 til 2000. Norske institusjoner omsetter aksjene hurtigere enn utenlandske investorer gjennom hele perioden. Sannsynligvis er utlendingene mer langsiktige enn tidligere antatt, men spesielt overraskende er det ikke, ettersom forholdsvis store ”spreader” gjør det relativt dyrere å handle i det norske aksjemarkedet. Sammenlignet med tilsvarende publiserte undersøkelser av flokkhandel, er ikke våre tall spesielt høye. Flokkatferden, slik den måles her, er minst for de utenlandske investorene, men er preget av at de grupperes i såkalte ”nominees”. I den grad vi observerer at flokkhandel preger investorene, er den gjennomgående sterkest i de aksjene som selges i flokk. Investorenes opptreden ved ulike markedsbevegelser er hovedsakelig uavhengig av hvorvidt vi ser på antall investorer eller deres handelsvolum. Det ser ut til at feedbackstrategier preger utlendingene i større grad enn de norske institusjonene. Videre kan det synes som om utlendingene investerer på gunstigere tidspunkt enn de norske institusjonene. Hvorvidt dette skyldes at utlendingen utøver en betydelig innflytelse på markedsavkastningen eller at utlendingene er flinke ”market timers” er noe uklart. Vi finner uansett ingen indikasjoner på at en eventuell innflytelse på markedsavkastningen er destabiliserende