Elevsamtalens mellomkroppslige, relasjonelle og eksistensielle dimensjon. En lærers opplevelse av planlagte elevsamtaler i grunnskolen i dialog med kroppslige, relasjonelle og eksistensielle teoretiske perspektiver.

Denne artikkelen har til hensikt å undersøke læreres opplevelse av de planlagte samtalene med elevene, såkalte elevsamtaler. Ved bruk av fenomenologisk fortolkende metode har det med utgangspunkt i problemstillingen Hvilke dimensjoner ved elevsamtalen trer fram som særlig betydningsfulle i en lærers opplevelse av slike samtaler? blitt gjennomført dybdeintervju med en lærer på mellomtrinnet ved en middels stor norsk skole. Analysen og fortolkningen har åpnet for teori knyttet til embodied pedagogy og begrepene intercorporeality og interaffectivity, relasjonskompetanse, gjensidighet og eksistensielt møte. Diskusjon og konklusjon argumenterer for at forberedte elever og fysisk nærhet mellom lærer og elev under de planlagte og strukturerte elevsamtalene, legger til rette for opplevelse av større grad av symmetri og gjensidighet i relasjone