Samhandlingsteknologi i helsesektoren

Norge går inn i en framtid med demografiske problemer. Som følge av at andelen eldre i befolkningen øker, er det forventet store bemanningsproblemer i helsesektoren. Norge har allerede underbemanning, altså vil problemet fortsette å øke i omfang i årene framover. Dette gjør at vi er nødt til å utnytte ressursene på en smartere måte. Teknologi er en løsning som har potensial i å lette hverdagen til helsepersonell, slik at de har mer tid til pasientrettet arbeid. Et av tiltakene er sensorteknologi som kan bistå helsepersonell med overvåkning av pasienter. Sensorteknologi benyttes ved helse- og velferdssentre i Trondheim kommune, og inkluderer et alarmsystem. Pasienter, ansatte og sensorer kan utløse alarmer som mottas i en alarmtelefon. Dette forskningsprosjektet har studert systemet som det er i dag, hvor alarmtelefonene er av en eldre type DECT-telefon med fysisk tastatur. Masteroppgaven tar for seg hvordan samhandling ved helse- og velferdssentrene kan forbedres når alarmtelefonene erstattes med en applikasjon på smarttelefon. Det ble gjennomført et empirisk studie hos tre helse- og velferdssentre i Trondheim kommune. Ved bruk av observasjon og intervju av ansatte, samt observasjon av workshop i kommunen, var formålet å avdekke problemområder for samhandling. Basert på resultatene fra det empiriske studiet ble det utviklet en prototype for ny applikasjon på smarttelefon. Prototypen ble brukertestet over to iterasjoner med ansatte. Prototypen anses som et forslag til hvordan samhandling ved helse- og velferdssentre kan forbedres. Til slutt konkluderer oppgaven med at dagens løsninger framstår som utdaterte, lite brukervennlige og individuelt orienterte, noe som i stor grad hindrer den gode samarbeidskulturen ansatte allerede innehar. Innføring av nye smarttelefoner har stort potensial i å forbedre samhandling, ved å flytte fokus fra det individuelle til det kollektive. Det er videre anbefalt å fokusere på et brukersentrert design i møte med framtidens utfordringer