Gatelagsfotball i risikosonen?

Gatelagsfotballen i Norge er et relativt nytt fenomen og er et tilbud til mennesker som sliter, eller som tidligere har slitt med rusrelaterte utfordringer. Det norske gatelagstil-budet skiller seg fra andre internasjonale street soccer-tilbud ved at det norske tilbudet avgrenser seg til mennesker som opplever utfordringer knyttet til rus. Det finnes per i dag lite forskning på feltet. De studiene som er foretatt tar i hovedsak sikte på å identifisere gatelagsfotballens styrker og positive resultater. I 2018 foretok forskere ved Universitetet i Sørøst-Norge og gatelagsspillere et forskningsprosjekt kalt «Sosial innovasjon med ball – Recovery på banen. Gatelagsfotball som entreprenøriell rusomsorg». Forskningspro-sjektet var et samarbeid mellom Universitetet i Sørøst-Norges (USN) Senter for psykisk helse og rus (SFPR), Senter for sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon (SESAM) og Fotballstiftelsen (Kobro, Borg, Karlsson, & Vike, 2019). Dette prosjektet ble delt opp i tre ulike delstudier kalt hovedaktiviteter (HA1, HA2 og HA3). Ved å analysere intervjumaterialet til del-studien HA1 Gatelagsfotball som Recovery på banen-«verdens beste ettervern?» (Thompson, Knutsen, Johansen, Borg, & Karlsson, 2019), og foreta sup-plerende dybdeintervjuer med spillere og trener, tar min studie sikte på å finne ut av om deltakerne selv identifiserte risikoelementer knyttet til deltakelse i et felleskap som gate-lagene representerer. Under gjennomgangen av det samlede datamaterialet var det tre hovedtemaer om ut-pekte seg: a) Bekymringer, b) Spenninger i laget, c) Krevende innpass. Disse tre temaene blir kommentert i kapittel 4 og 5. I likhet med resultatene i fra del-studien Gatelagsfotball som Recovery på banen-«Ver-dens beste ettervern?», kom det også tydelig frem i min studie at deltakelsen i de ulike gatelagene har hatt stor betydning for mange av spillerne. Enkelte av deltakerne karak-teriserte gatelagsfotballen som helt avgjørende i deres arbeid for en rusfri tilværelse mot full recovery. Men til tross for alle suksesshistoriene viser materialet at det også finnes risikoelementer knyttet til deltakelse i gatelagsfotball. Deltakerne i gatelagsprosjektet re-presenterer en sårbar gruppe. Det er lite som skal til for at stemningen innad i gruppene endres og at recoveryprosesser stopper opp. Flere av respondentene fortalte om bekym-ringer knyttet til det å skulle gå på tvers av tidligere råd om å unngå kontakt med andre personer fra rusmiljøer i deres egne anstrengelser etter et rusfritt liv. Respondentene fortalte om spenninger og konflikter innad i lagene, og hvordan dette hadde påvirket flere til å falle tilbake til rusmisbruk. Enkelte respondenter fortalte at det kunne være vanskelig for nye spillere å få innpass i laget ettersom lagene var godt etablert og hadde holdt på en stund. Nye spillere med gode fotballferdigheter fikk ofte raskt høy status. Andre spil-lere fikk dermed mindre spilletid og på denne måten kunne de føle seg tilsidesatt, eller opplevde å være på utsiden av laget. På bakgrunn av disse funnene synes jeg å kunne identifisere konturer av en tosidighet ved deltakelse i gatelagsfotball. På den ene siden er gatelagssatsningen en suksesshisto-rie som åpenbart har bidratt til at mange har oppnådd målet om en meningsfull og rusfri hverdag. Samtidig kan det argumenteres for at det finnes risikoelementer og triggere for-bundet med negative erfaringer ved deltakelse i en slik gruppe. Det er det siste denne studien forsøker å finne mer klarhet i. Ikke fordi det er et dominerende trekk ved gate-lagsfotballen, men fordi det virker å være et mindre undersøkt og lite eksponert forhold ved aktiviteten i tidligere forskning, og i den offentlige samtalen om tiltaket. Det sosiale aspektet ved gatelagssatsningen, forhold knyttet til fysisk helse og det sterke konkurranse-elementet i aktiviteten, er elementer som kan virke helsefremmende i et recoveryperspektiv, men også samtidig være grunnlag for eksklusjon og utenforskap