Konsekvensene av å benytte åpne overvannsløsninger i boligområder - En casestudie av Litle Risa og Sørbø - Hove

En av dagens største samfunnsutfordringer er klimaendringene. Mer nedbør i form av hyppige, kraftige regnskyll er noe vi allerede har begynt å merke effektene av, men prognosene tilsier at dette vil kunne fordoble seg frem mot 2100. Avløpsnettet i mange byer er ikke dimensjonert for å ta imot disse mengdene med vann. Liten kapasitet vil føre til oversvømmelser og skader, og at forurenset vann går i overløp og blir sendt direkte til resipient. Befolkningsvekst og strenge krav fra myndighetene om å få ned klimagassutslippet tvinger kommunene til å fortette rundt sentrumsområdene og langs kollektivaksene. Mer tette flater fører til større avrenning, altså mer overvann. Samtidig som byene fortettes må de også være rustet for mer nedbør og derfor er det viktig å ha et fokus på overvannshåndtering når målet er å oppnå en bærekraftig byutvikling. Mye av fortettingen som skjer er boligbygging. Derfor er det interessant å se hvilke tiltak som kan gjøres i disse nye boligområdene for å redusere mengdene med overvann som blir sendt til det kommunale nettet. Målet med denne oppgaven er å øke bevisstheten rundt åpne overvannsløsninger og presentere mulighetene som finnes for å kombinere disse med det tradisjonelle rørsystemet, eller til og med erstatte det helt. Gjennom å studere litteratur og erfaringer fra andre, liknende prosjekter, er det mulig å trekke ut hvilken kunnskap som finnes på området og bruke denne informasjonen i egen analyse. I analysen er det valgt å implementere åpne løsninger i to caseområder for å studere hva som blir konsekvensene og sammenligne disse med konsekvensene av et lukket rørsystem. De to boligområdene som er valgt er Litle Risa i Sola kommune og Sørbø- Hove B1-B3 i Sandnes kommune. Det ble utarbeidet 3 scenarier for hvert av disse områdene, et med lukket overvannssystem, et med en kombinasjon av åpne løsninger og rør, og et med kun åpne løsninger. Deretter ble disse scenariene analysert ut ifra fem faktorer; Avrenning, kostnader ved utbygging, biologisk mangfold, bomiljø og vedlikeholdsbehov. Resultatene fra analysen viser at den totale avrenningen i områdene blir mindre og at avrenningstoppene også minskes i scenariene med åpne løsninger. I tillegg blir konsentrasjonstiden inne på områdene fordoblet sammenlignet med scenariet med lukket system. Kostnadsmessig er det en del dyrere å bygge ut med åpne løsninger, men det er viktig å huske på at kostnadene for mange av disse anleggene er en investering i flerfunksjonelle løsninger på overflaten og ikke noe som skal ligge under bakken. Mange av de åpne overvannsløsningene kan ha positive effekter på det biologiske mangfoldet og bomiljøet, dersom de utformes riktig. Dette er «ikke-prissatte» konsekvenser, altså konsekvenser det er vanskelig å regne på i tall. Åpne løsninger krever jevnlig vedlikehold i større grad enn rørsystemet. Mange av dem er levende økosystemer som trenger skjøtsel, klipping, luking og utskiftning. Det kan bli et spørsmål, spesielt hvis dette blir mer vanlig i boligområder, hvem som skal ta seg av dette vedlikeholdet. Blir det kommunenes ansvar, eller private firmaer, eller blir det opp til beboerne å gjøre dugnadsarbeid