Tidlig identifisering av sepsis

Hensikt: Hensikten er å belyse hvordan sykepleierne kan bidra med tidlig identifisering av sepsis, hos eldre pasienter over 65 år. Formålet er å øke kunnskapen og bevisstheten om sepsisutvikling, slik at sykepleieren kan bidra til tidlig identifisering og rask behandling, til en pasientgruppe som har høy mortalitet forbundet alvorlig sepsis og septisk sjokk. Metode: En systematisk litteraturstudie, hvor hensikten er å besvare en formulert og avgrenset problemstilling. Resultat: Sykepleierne er i nøkkelposisjon til å kunne identifisere sepsis hos pasienter i akuttmottak. De er ofte den første pasientene møter, og er dermed de som gjør de første kliniske observasjonene og vurderingene. Kartleggingsverktøy er nyttig å bruke ved identifisering av sepsis, og er en del av den totale datainnsamlingen. Det bedrer også det tverrfaglige samarbeidet med de andre klinikerne som er involvert. SIRS, qSOFA, og GCS er verktøy som er viten kjent å benytte i tidlig identifisering. For eldre pasienter med atypiske symptomer, er det viktig at sykepleierne i tillegg til å bruke kartleggingsverktøy, har kunnskap, gode holdninger og oppmerksomhet for pasienten. Kompetansen om sepsis er avgjørende for å kunne oppdage utviklingen. Det viser seg at det er manglende kunnskap om sepsis blant sykepleierne, og mange synes det er utfordrende å identifisere sepsis hos eldre. Undervisning og praktisk opplæring om: retningslinjene, bruken av kartleggingsverktøy, aldringsprosessen, tegn og symptomer på sepsis, er en måte å øke kunnskapen om tilstanden blant sykepleierne. Konklusjon: Eldre har økt risiko for å få sepsis. Det kan være vanskelig å identifiser tilstanden til denne pasientgruppen, på grunn av atypiske symptomer. Sykepleierne er i nøkkelposisjon til å kunne oppdage sepsis i en tidlig fase, men sykepleierne opplever det som utfordrende å identifisere tilstanden, spesielt for de sykepleierne med lite erfaring om tilstanden. Kartleggingsverktøy er et nyttig, og enkelt verktøy å bruke. Sepsisverktøyene som benyttes i dag er ikke gode nok til pasienter som har avvikende symptomer. Økt kunnskap om fysiologiske aldersforandringer, klinisk kompetanse og bevisst bruk av kartleggingsverktøy, samt klare retningslinjer, kan bidra til tidlig identifisering av sepsis. Sykepleierne må i tillegg ha gode holdninger og økt oppmerksomhet for de eldre i akuttmiljøet for å kunne bedre sepsisomsorgen