Stokastisk modellering av biomasseforsikring og risiko for tidlig slakt ved bruk av historisk simulering og logistisk regresjon

Den norske lakseoppdrettsnæringen står i dag ovenfor betydelige biologiske risikoer som både begrenser den fremtidige veksten i næringen og har potensial til å påvirke enkelt oppdrettere kraftig. Algeoppblomstringen i Norge i 2019 viste hvor sårbare mindre oppdrettere er og hvor avhengig kommunene har blitt av deres tilstedeværelse. Risikostyringsverktøy som teknologi-investering og geografisk diversifisering er hovedsakelig kun oppnåelig for de største oppdretterne i verden. Biomassforsikring er derimot et skalerbart risikostyringsverktøy som gir sikring mot oppdretternes ekstreme nedsiderisiko. Det bør derfor være et svært attraktivt risikostyringsverktøy, spesielt for små og mellomstore oppdrettere. Likevel er biomasseforsikring lite brukt på grunn av kompleksiteten- og mangelen på standardisering- av å tilby produktet. I tillegg finnes det tegn på at det er lite kunnskap om dette risikovertkøyet blant oppdretterne. Denne forskningsartikkelen forsøker å øke bevisstheten om fordelene med biomasseforskring som et risikostyringsverktøy, og fylle mangelen på akademiske studier på hvordan modelere dette forsikringsproduktet. Nærmere bestemt, har vi utviklet en stokastisk prisingsmodell av biomasseforisking basert på en simuleringer av slaktet biomassefordeling. Vi har fokusert på å modellere risikoen for tvunget-slakt utløst av for høye sjølusverdier, påvisning av pankreas sykdom (PD) eller infeksiøs lakseanemi (ILA). Våre resultater tyder på at det er betydelige forskjeller i risikokarakteristikkene mellom tre ulike produksjonsområder i Norge, som i stor grad påvirker forsikringspremiene. I tillegg bekrefter resultatene våres effekten av geografisk diversifisering ved at oppdretterne kan nærmest halvere forsikringspremien ved å samle tre lokasjoner fra forskjellige produksjonsområder i en og samme kontrakt