Hvordan skape kultur for endringsledelse i skolen? En praktisk tilnærming til hvordan få mer motiverte ungdomsskoleelever

Denne oppgava handler om hvordan man kan få mer motiverte ungdomsskoleelever, ved å legge til rette for utviklingsrom i et lærerkollegium. Den tar utgangspunkt i en kommune hvor ungdomsskoleelevene har scoret lavt på Elevundersøkelsen i kategorien «motivasjon og mestring». Med dette som utgangspunkt ser jeg på mulighetene som finnes på de aktuelle ungdomsskolene i denne kommunen, til å gjøre noe med situasjonen. Oppgaven munner ut i noen konkrete anbefalinger, som skoleledelsen kan velge å ta i bruk når de skal lede utviklingsarbeid i sitt lærerkollegium. Løsningsforslagene er utviklet med bakgrunn i relevant teori, funn fra tidligere undersøkelser og dybdeintervjuer gjort med ungdommer i den gjeldende kommunen, i tillegg til egne tolkninger og vurderinger. Først presenteres «Trinn 1» med en generell «grunnoppskrift» som kan brukes som verktøy for skoleledere. I «Trinn 2» gjøres en analyse av hva skoleetaten og hver enkelt skole bør ta hensyn til før man setter i gang med «Trinn 1». Det vil være nødvendig med noen lokale tilpasninger, da alle organisasjoner har særegne trekk som vil kunne prege en implementeringsprosess. Til slutt gjøres en vurdering av validiteten og reliabiliteten til løsningene som er presentert. Hvor realistisk er det at løsningsforslagene vil fungere i en reell situasjon? Hovedkonklusjonen som kommer fram i denne oppgaven er at det finnes et spenningsfelt mellom samfunnets krav til raske løsninger og fagmiljøenes behov for tid og arbeidsro. Mitt bidrag er et innlegg i den pågående debatten om hva som skal til for å utvikle framtidens skole. Min løsning er et argument som taler for å lytte til de pedagogiske fagmiljøene som kjenner skolen best. Jeg konkluderer også med at å se verdien av medarbeidernes egenart, og det å ha tro på at alle har noe å bidra med, er essensielt i ledelse