Fysikklæreres bruk av representasjoner

Fysikkfaget blir sett på som et av de vanskeligste fagene i den videregående skolen i Norge. Det kreves en rekke ferdigheter av våre fysikkelever og bruk av representasjoner utgjør en stor del av fysikkfaget. Elevene skal kunne bruke grafer, figurer, formler, tekst og muntlige forklaringer i sin innlæring av fagstoffet. De skal også bevege seg mellom disse representasjonene, noe som oppleves som utfordrende av de fleste elever. Denne masteroppgaven handler om hvordan lærere tilrettelegger for fysikkforståelse gjennom bruk av representasjonsformer. Derfor har jeg også tatt for meg fysikkforståelse, et begrep som er grundig behandlet innen realfagsdidaktikk. Teoridelen er fokusert inn mot fysikkforståelse, representasjoner og representasjonsbruk. Studien har en kvalitativ tilnærming, og jeg har brukt gruppeintervju som forskningsmetode for å besvare min problemstilling. Jeg har gjennomført gruppeintervju av lærere ved to videregående skoler, og dette utgjør kilden til mine data. Studien viser at lærerne og litteraturen fremhever de samme tingene i sin beskrivelse av fysikkforståelse. Refleksjon og veksling mellom representasjoner er et tydelig kjennetegn på fysikkforståelse, men lærerne vektlegger problemløsningsevnen mer enn litteraturen. Lærernes bruk av representasjoner er målrettet og teoretisk forankret. Det legges opp til en praksis der elevene veksler mellom representasjoner, noe som brukes i forskjellige undervisningssammenhenger. Elevene gis muligheten til å se sammenhengen mellom de ulike representasjonene, og på denne måten skape forståelse for fagstoffet