Grunnarbeid i byggeprosjekter; en case studie i Veidekke Bygg Oslo

Denne studien tar for seg grunnarbeidene i byggeprosessen. Produksjonen i grunnarbeidsfasen foregår, i motsetning til byggefasene, under bakkenivå. Det gjerne for omfattende kostnads- og ressursmessig å kartlegge grunnforholdene på hele tomten. Det gjør at entreprenøren må vurdere om usikkerheten rundt grunnforholdene er akseptabel eller ikke, ut fra begrensede undersøkelser. Forutsetningene for grunn produksjonen legges i stor grad i utviklingsfasen av prosjektet. Ved å identifisere og løse potensielle problemstillinger tidlig kan man redusere antallet og omfanget av uforutsette hendelser i produksjonen. Likevel vil usikkerheten i denne fasen naturligvis alltid være betydelig større sammenlignet med byggefasen. Dagens byggeprosjekter innebærer korte byggetider samtidig som det stilles strengere krav. Samtlige fag hos entreprenøren må planlegge egen produksjon, gjerne basert på krevende kalkyler. Betongproduksjonen i byggeprosjekter er sekvensiell med lite rom for å forskyve fremdriften uten at det for omfattende følger får resten av prosjektet. Det viktigste for fremdriften i oppstarten av byggeprosjekter er at fagene «grunn» og «betong» holdes adskilt. Siden betongproduksjonen er så avgjørende for resten av prosjektet vil den typisk «henge» på grunn dersom de ikke klarer å opprettholde sin fremdrift. En parallell produksjon mellom grunn og betong gir en usunn produksjon hvor maskiner og mennesker jobber ugunstig tett sammen. Da er det lett for at konflikter oppstår, HMS blir dårligere og produksjonen blir mindre effektiv. Litteraturstudiet som er utført i denne oppgaven viser at det er skrevet lite om grunnarbeid. Det er i det hele tatt et stort behov for mer systematisert kunnskap om denne byggefasen. Grunnarbeid er et fag intet byggeprosjekt klarer seg uten. Per i dag er styringen av produksjonen i grunnfasen lite standardisert. Dermed løses produksjonsplanleggingen og utførelsen individuelt etter hvordan funksjonæren/e selv ønsker. Dette gjelder også hvorvidt aktiviteter brytes ned til mindre operasjoner med en gitt varighet. Dette medfører stor intern variasjon i avdelingen på hvordan man løser grunnfasen, som igjen kan skape uforutsigbarhet overfor påfølgende fag. Økt forutsigbarhet i grunnfasen er således viktig for å øke effektiviteten og redusere kostnader. Dette gjøres gjennom å få bedre kontroll på grunnforholdene for å kunne utarbeide optimale, men realistiske fremdriftsplaner