Trang ferdsel

Befolkningen vokser i byområdene i Norge, og sammen med velstandsøkningen vil dette bidra til en potensiell vekst i antall daglige bilturer. Om man lykkes med tiltak for å nå Nullvekstmålet, som krever at all vekst i persontransporten skal tas med kollektivt, sykkel og gange, vil man få en kraftig økning i antall passasjerer i kollektivtransporten i kommende år. Dermed vil trengsel om bord i kollektivtransport bli en stadig mer sentral påvirkning på transportetterspørselen. Trengsel har så langt ikke vært tatt med i beregningene i Regional persontransportmodell (RTM), noe som gjør at etterspørselseffekter av kapasitetsøkninger potensielt undervurderes. I Trondheim registrerer AtB påstigninger for hvert stopp (noen registreres med reisekort, og noen telles manuelt). Dette gjør at det er mulig å undersøke faktisk rutevalg i kollektivtrafikken og evaluere trengselssituasjonen i systemet til ulike tider og for ulike ruter. Fra august 2019 vil disse dataene også inkludere avstigninger, og være tilgjengelig som sanntidsdata. I tillegg har en ny versjon av RTM nettopp blitt lansert. Det er nå mulig å bruke kapasitetsavhengig rutevalg for kollektivturene ved hjelp av en ombordtidsfaktor som representerer ubehaget ved å reise ved høye trengselsnivåer. I denne oppgaven sammenlignes registrerte påstigningstall for utvalgte ruter med beregnede rutevolumer fra RTM med og uten kapasitetsavhengig rutevalg for kollektivtransport. Registreringene viser til dels høye passasjertall både i og utenfor rush, som, selv om man trenger avstigningsregistreringer for å være sikker, kan tyde på at trengsel allerede i dag er et problem i Trondheim. Passasjervolumene som ble beregnet i RTM samsvarer i varierende grad med registreringene, som kan tyde på at det er mer grunnleggende utfordringer i rutefordelingen i RTM enn at trengsel ikke er inkludert. Det må flere tiltak til for å sette RTM i stand til å analysere de spesielt komplekse konkurranseflatene mellom de ulike reisemidlene i byområder. Dette omfatter ikke bare kollektivt, men og privatbilismen, som også preges av etterspørselsrelaterte problemer som kø og forsinkelser i rushtid. Imidlertid er det tydelig at påstigningsregistreringer (og etterhvert også avstigninger) vil kunne brukes til å identifisere hvor avvikene oppstår i rutevalget for kollektivt i RTM, og bidra til å bringe rutevalget opp på et nivå der det blir meningsfullt å korrigere for kapasitetsbegrensniger om bord. Dermed vil RTM være bedre rustet for å håndtere også byanalyser