Et rektorperspektiv på arbeid med karrierelæring i ungdomsskolen En kvalitativ studie av 3 rektorers perspektiv på arbeidet med karrierelæring i ungdomsskolen

Karriereveiledning er satt på dagsorden som et strategisk virkemiddel i politikken både internasjonalt, nasjonalt og regionalt. Blant formålene i Norge finner vi forebygging av frafall, utjevning av sosiale forskjeller og integrering av etniske minoriteter. I tillegg skal det bidra til at samfunnet har tilgang på nødvendig arbeidskraft i de riktige dimensjoner. I dette arbeidet har skolen en sentral rolle, og hvordan skolene jobber med dette er viktig for å lykkes. Det har vært et ønske om å forstå mer om sammenhengen mellom teori og praksis når læreplaner som omhandler karrierelæring skal fortolkes og omsettes i praksis. Jeg har gjennomført en kvalitativ studie, hvor jeg har intervjuet 3 rektorer. Jeg formulerte følgende problemstilling: Hvordan opplever rektorer i ungdomsskolen å legge til rette for karrierelæring? Denne har jeg forsøkt å besvare gjennom følgende tre forskningsspørsmål: 1. På hvilken måte er karrierelæringsarbeidet forankret og utbredt i skolen? 2. Hvordan opplever de samarbeidet med hjemmet i forhold til elevenes karrierelæring? 3. Hvilke utfordringer står rektorene i når det gjelder å legge til rette for karrierelæring? Som teoretisk ramme for drøftingen har jeg anvendt John Goodlads læreplanteori og tidligere forskning om rådgivning i skolen. Funnene viser ulike beskrivelser av hvordan karrierelæringsarbeidet er forankret i organisasjonen, hvor det ligger enten hos rektor eller hos rådgiver. Når det gjelder utbredelse av arbeidet så er det også ulike beskrivelser. Respondentene gir uttrykk for en økt oppmerksomhet og positive prosesser på skolene med tanke på å fordele arbeidet. Med tanke på samarbeid med hjemmet så beskriver de dette som noe de bruker mye ressurser på. En god del foreldre trenger mye informasjon om utdanningsveier, og skolen legger mye arbeid ned i dette. I forhold til de utfordringene rektorene opplever så er det store sosioøkonomiske forskjeller i elevgruppen. Det har gjort det vanskelig å trekke foreldrene inn i karriereundervisningen, for eksempel i forbindelse med gjennomføring av arbeidsuke. Konsekvensen er ulike tilbud om utprøving av praksis. I tillegg opplever de noe motstand mot å ta del i skolens karrierelæringsarbei