Brukermedvirkning innen psykisk helse- og rusarbeid i dag - ambisjoner og hindringer

Brukermedvirkning er blitt en lovfestet rettighet som hjelpeapparatet skal benytte seg av i møte med mennesker som sliter med psykiske lidelser og rusavhengighet. Arbeidet med å få fram brukerperspektivet innenfor psykisk helse- og rusarbeid har pågått i over 50 år, og brukernes perspektiv vektlegges mer og mer. Helsemyndighetenes ambisjon for brukermedvirkning i møte med psykisk helse- og rusproblemer og hvordan de tenker å ivareta og gjennomføre den er belyst i oppgaven. Rusavhengighet er hovedsakelig sett gjennom perspektivet til personer som utvikler alkoholavhengighet. Både Engels biopsykososiale modell og Arnsteins modell for borgerdeltagelse er brukt som teoretiske rammeverk og inspirasjon til dagens tenkning. For å forstå brukermedvirkning bedre er også begreper som empowerment og recovery diskutert i oppgaven. Forskning og litteratur på brukermedvirkning viser at det er behov for mer forskning på temaet, og at brukermedvirkning ikke blir implementert i tilstrekkelig grad. Utfordringer knyttet til brukermedvirkning i praksis har både mellommenneskelige og systemiske komponenter. Det kan virke som at både stigmatisering av brukergruppen og de byråkratiske rammene hjelpen blir gitt i, skaper hindringer for gjennomføringen av brukermedvirkning. Samfunnspsykologisk tenkning presenteres som en potensiell løsning. Recovery løftes frem som mulig arvtager etter brukermedvirkning, gitt at man anerkjenner hindringene som er nevnt i oppgaven