Kjøttfekalvers tilvekst på utmarksbeite : effekt av rase og beitekvalitet

I Norge har antall ammekyr økt kraftig det siste tiåret for å dekke den økende innenlandske etterspørselen etter storfekjøtt. Våre store uutnytta utmarksbeiteressurser gir muligheter for ekstensiv kjøttproduksjon på spesialiserte kjøttferaser. Det er imidlertid lite kunnskap om hvordan kjøttferaser utnytter og vokser på utmarksbeite. Dette er relevant kunnskap for å utnytte utmarksbeitene som ledd i å øke selvforsyningsgraden. I denne oppgaven har jeg studert tilveksten hos kalver av ulike kjøttferaser som går på utmarksbeiter av ulik kvalitet. Følgende hypoteser er testet: 1) svært godt utmarksbeite gir større tilvekst enn godt beite, 2) Sent slaktemodne raser har en større tilvekst enn tidlig slaktemodne raser og 3) På svært godt vil tidlig slaktemodne raser ha en relativt lavere tilvekst enn sent slaktemodne raser sammenlignet med på godt beite. Oppgaven min er basert på produksjonsdata fra forskningsprosjektet” Bærekraftig storfeproduksjon basert på grovfôr”. Jeg har plukket ut åtte besetninger der alle registrerte dyr beitet sammenhengende i utmark i en periode på sommeren. De fire registrerte kjøttferasene Hereford, Aberdeen Angus, Charolais og Simmental ble klassifisert i to; sent- og tidlig slaktemodne raser. Utmarksbeitene er vurdert av NIBIO, og jeg har delt de i to klasser: svært godt og godt beite. Basert på fødselsvekter og avenningsvekter av kalvene er korrigert 200-dagers kalvevekt bruk som mål for tilveksten. Ut i fra tilgjengelige data og hypotesene har jeg utviklet en lineær forklaringsmodell (General Linear Mixed Model), som også inkluderer kjente «korrigeringsvariabler» (kjønn, partitet, kullstørrelse og kalvingsår), samt antall dager på utmarksbeite og tetthet. MorID og besetning er lagt inn som tilfeldige variabler. Jeg fant en signifikant effekt av rasetype og beiteklasse på kalvenes korrigerte 200-dagers vekt. Jeg fant imidlertid ingen samspillseffekt mellom disse to forklaringsvariablene. Estimert korrigert 200-dagers kalvevekt var henholdsvis 207,2 kg for de tidlig slaktemodne rasene og 269,2 kg for de sent slaktemodne rasene. På godt og svært godt beite var estimatene hhv. 218,6 kg og 257,7 kg. Resultatene understøtter mine to første hypoteser, mens samspillhypotesen avvises. Kjøttfekalvene vokste relativt godt på alle utmarksbeitene. Dette tyder på at beitekvaliteten tilfredsstilte kalvenes energikrav til vekst. Jeg hadde ikke tilgang på slipp- og sankevekter, og vet derfor ikke hvor mye kalvene vokser i den perioden de er på utmarksbeite. Resultatene må derfor tolkes konservativt