Sjangerforhandlinger i District 9 og Chappie : Analyser av hvordan sjangerkontrakter etableres og forhandles – med tematiske konsekvenser

Sjanger kan sees på som en kontrakt mellom filmen og dens seer. I denne oppgaven forsøker jeg å belyse hvordan kontrakten etableres, og viktigere: hvordan kontrakten danner grunnlag for en løpende forhandling mellom filmen og dens seer fra filmens start til filmens slutt, fra den intensive etableringen av kontrakten innledningsvis til små og store justeringer av kontrakten gjennom filmens spilletid. Med science fiction-filmene District 9 og Chappie som analyseobjekter viser jeg hvordan forhandlingene av kontrakten kan foregå på hele spekteret av filmens uttrykksarenaer; hvordan alt fra høylytt ikonografi til musikalske hint til narrative konnotasjoner er i spill i de nevnte forhandlingene. Filmene er valgt fordi de inneholder mange forhandlinger av sjanger, og dermed kan illustrere poengene mine grundig og godt. Videre belyser oppgaven hvordan sjanger fungerer som bærer av tematisk innhold, hvordan enhver forhandling av sjangerkontrakten har tematiske konsekvenser, og dermed: hvordan enhver blanding av sjangere også er en tematisk blanding. Oppgaven bygger på eksisterende sjangerteori brakt til bordet av Rick Altman, Thomas Schatz, Janet Staiger, Thomas Leitch, Umberto Eco og Vivian Sobchack. Oppgaven skiller seg fra deres perspektiver og bidrar med noe eget ved å belyse hvordan sjanger ikke bare fungerer som en forhandling per film, men at sjanger kan være en løpende forhandling i enkeltfilmen; per kameravinkel, per replikk, per ikonografiske element og så videre. Oppgaven bidrar dessuten med en viss skepsis til fremtredende filmviteres frustrasjon over ikke å komme til kollektiv enighet om definisjoner og skillelinjer. Her foreslås det i stedet at uenighet, divergerende perspektiver og individuelle blikk er sjangerfeltets egentlige styrke. Sjanger er en løpende samtale og en forhandling, og bør studeres deretter