Simulator som beslutningsverktøy for et fremtidig trafikkbilde

Denne masteroppgaven har vært en praktisk rettet oppgave, med fokus på det menneskelige perspektivet. Det har blitt benyttet simulator som hovedverktøy, for å se om den kan benyttes som et beslutningsstøtteverktøy, og videre forsøkt målt effekt av et trafikkseparasjonssystem. Det har blitt simulert et seilingsmønster i 2025 for å se om det kunne gi et bedre samspill mellom autonome og konvensjonelle fartøy ved økt bruk av regulering av farled. For å gjøre dette har det blitt å bygd opp to senario i skipssimulatoren. Gjennom teori og gode forankrede metoder skal blir det gitt en beslutningstøtte til Kystverket på bakgrunn av målene de har fått fra Regjeringen. Både kvalitative og kvantitative metoder er benyttet i forskningen. Det har blitt benytte Human Centered Design og funksjonsorientert flytskjema for å kartlegge prosessen med å benytte simulator til å gi en beslutningstøtte. Videre er det sett på ekspertvurdering og arbeidsbelastning med fokus på Critical Decision Making og Instantaneous Self Assessment. Dette for å kartlegge effekten av et trafikkseparasjonssystem. Gjennom prosjektet har gruppen funnet ut at simulator kan benyttes som beslutningsstøtteverktøy. For å få mest mulig realistiske trafikkbilder vil det være viktig å være nøye med alle fasene i Human Centered Design, og tett samarbeid med beslutningstakeren. For effekten av et trafikkseparasjonssystem mener gruppen at for det ene scenarioet som er bygd opp i simulatoren vil en kunne se en positiv effekt for effektivitet og sikkerhet ved bruk av trafikkseparasjonssystem. For det andre scenarioet kunne gruppen ikke se den samme effekten