Digitale kanaler effektiviserer hverdagen: En studie av kommunikasjon i to elite- håndballag

Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan to elite-håndballag kommuniserer og hvilke årsaker som påvirker kommunikasjonen. Det belyses ulike sider ved bruken av kommunikasjon og gir et innblikk i tanker og ønsker om bruk av kommunikasjonskanaler. Hvilken påvirkning har en trener knyttet til dette? Oppgavens problemstilling er dermed: «Hvordan anvender to elite-håndballag kommunikasjonskanaler og hvilke ulike årsaker påvirker kommunikasjonen?» Det er lite forskning på hvordan digital kommunikasjon fungerer i håndball, men ved å bruke teorier som handler om kommunikasjonsprosesser, internkommunikasjon, informasjonsteknologi og kommunikasjonskultur, kan man trekke sammenhenger i lys av dette. Datainnsamling er gjort med bruk av metodetriangulering, hvor jeg gjennomførte en innholdsanalyse av Facebook-gruppene til de to lagene for å styrke dybdeintervjuene og analysen ut i fra dette. Oppgavens hovedfunn er at bruk av kommunikasjon på de to håndballagene er både lik og ulik. De møtes til trening nesten hver dag, men ønsker at informasjon skal kommuniseres både muntlig og digitalt. Muntlig kommunikasjon er viktig, men alle spillere syns likevel at digitale kommunikasjonskanaler er med på effektivisering og planlegging av hverdagen. Herrelaget og Damelaget har vært preget av endringer. Herrelaget gjorde tidligere evalueringer av kommunikasjonen, og måtte gjør endringer. Det resulterte i at spillerne har opplevd mer åpenhet og ærlighet. Det er likevel mye enveiskommunikasjon på de digitale kanalene, spesielt på Facebook fra Trener Sondre. På Damelaget har de fått ny trener, Trener Arild. Han har tatt med seg spesielt digitale endringer, med appene WhatsApp og Google Kalender. Det har ført til bedre kortsiktig og langsiktig planlegging. Spillerne forklarer også at han svarer fort og er forståelsesfull. Effektiv og god kommunikasjon mellom spillere og trenere kan ha en positiv konsekvens i form av at begge parter kan utføre sine roller på best mulig måte. Det kan også være med på å skape bedre toveiskommunikasjon og faktorer som tillit og gruppekohesjon mellom trenere og spillere