Motivasjon for livsstilsendring etter opphold i frisklivssentral

Bakgrunn: Dagens samfunn står overfor et betydelig folkehelseproblem med utvikling av sykdommer som er knyttet til fysisk inaktivitet, usunt kosthold og tobakksbruk. Frisklivssentraler kan være et bidrag til å løse disse utfordringene. En frisklivssentral skal fremme helse og forebygge sykdom, ved å gi tidlig hjelp til å mestre helseutfordringer og endre levevaner. Formål: Formålet med dette forskningsprosjektet er å få en nærmere forståelse av hva som motiverer til livsstilsendring etter avsluttet frisklivsresept ved kommunale frisklivssentraler. Målet er å finne ut hva som motiverer til videre livsstilsendring etter avsluttet frisklivsresept. Metode: Det er benyttet kvalitativ metode med en fenomenologisk tilnærming for å utvikle kunnskap om informantenes erfaringer og opplevelser knyttet til hvilken motivasjon de har for videre livsstilsendring etter avsluttet frisklivsresept. Det ble gjennomført åtte individuelle intervjuer fra tidligere deltakere av frisklivsresept fra to frisklivssentraler i Sør- Norge. Intervjuene ble analysert ved hjelp av Malteruds systematisk tekstkondensering, som er inspirert av Giorgis psykologiske fenomenologiske analysemetode. Resultat: Studiens funn viser at det er flere mulige motivasjonsfaktorer som bidrar til at deltakerne fortsetter med livsstilsendring etter avsluttet frisklivsresept. Etter avsluttet reseptperiode på frisklivssentralen, fikk deltakerne inspirasjon til å bli mer aktive, fant aktiviteter som var av interesse, samt at aktivitetene hadde gitt en opplevelse av glede. En av hovedgrunnene til at motivasjonen for livsstilsendring vedvarte var at deltakerne hadde fått bedre livskvalitet og helse. Sosial støtte og tilhørighet i forbindelse med livsstilsendring er også en viktig forutsetning for den videre motivasjonen. Konklusjon: Funnene i denne studien har bidratt til en ny forståelse og kunnskap av hva som motiverer til videre livsstilsendring etter avsluttet frisklivsresept ved kommunale frisklivssentraler. Det trengs mer forskning på feltet, både kvalitativ og kvantitativ slik at vi kan få en bedre forståelse av hva som faktisk motiverer til livsstilsendring, og om denne livsstilsendringen er vedvarende. Nøkkelord: Frisklivssentral, livsstilsendring, folkehelse, motivasjon, fysisk aktivitet, salutogenese, empowermen