De to verbene blíva og verða som drøftes i denne artikkelen, har vært betraktet somsynonymer i færøysk, hvor verða regnes som nedarvet fra norrønt, mens blívabetraktes som et importord fra nedertysk via dansk. Med den færøyske tradisjonenfor purisme blir blíva derfor i stor grad unngått i skrevne tekster.Ambisjonen med artikkelen har vært å fremsette noen betraktninger ut frabåde synkron og diakron lingvistikk. Således drøftes noen trekk ved verbenes distribusjoni presens i muntlig språk. Drøftingen gjøres på bakgrunn av faktiske funni dagens muntlige færøysk samt med et tilbakeblikk på noen relevante historiskeparalleller i skandinavisk.Drøftingens konklusjon er at til tross for tradisjonell motstand mot å akseptereblíva har verbet kommet ...