«Kunsten å lære»: Kan trening av eksekutive funksjoner ved hjelp av kunstaktiviteter øke elevenes sosiale kompetanse?

Denne oppgaven er skrevet i tilknytning til prosjektet Kunsten å lære som foregikk i Oppland i 2018. Det er delprosjektet av denne som vil bli presentert. Bakgrunnen for Kunsten å lære har vært å undersøke om et 12 ukers mangfoldig, kunstbasert læringsprogram i skolen kan ha positiv effekt på elevenes utvikling av sine eksekutive funksjoner. Denne oppgaven har sett nærmere på lærernes opplevelser og erfaringer fra Kunsten å lære. Oppgavens hovedtema er om trening av eksekutive funksjoner ved hjelp av kunstbaserte aktiviteter kunne øke elevenes sosiale kompetanse. Oppgaven konsentreres rundt noen sentrale elementer innen sosial kompetanse; samarbeid, konflikthåndtering, selvoppfatning, inkludering og fellesskap og refleksjon. Det har blitt samlet inn empiri i form av semistrukturerte fokusgruppe- og individuelle intervjuer på de tre skolene tilknyttet Kunsten å lære-prosjektet. Relevant teori om sosial kompetanse og eksekutive funksjoner har blitt trukket frem og disse er drøftet opp mot hverandre. Forskningen har hatt en fortolkende eller hermeneutisk tilnærming til problemstillingen, og hensikten har vært å få frem lærernes opplevelser og erfaringer. Mye internasjonal forskning viser til en sammenheng mellom utvikling av eksekutive funksjoner og sosial kompetanse. For å kunne legge et godt læringsgrunnlag for faglig utvikling av norske barn, vil det være svært aktuelt å rette blikket mot læringsrelaterte ferdigheter som eksekutive funksjoner og sosial kompetanse. Når funnene fra denne oppgavens forskning nå ses opp mot relevante teori, kommer oppgaven frem til en antagelse om at det er mulig å bedre elevenes sosiale kompetanse ved hjelp av en intervensjon som Kunsten å lære. Lærerne fra prosjektet rapporterer alle om bedret sosial kompetanse på de områdene som denne oppgaven belyser; samarbeid, konflikthåndtering, selvoppfattelse, inkludering og fellesskap og refleksjon. Noe av årsaken til bedret sosial kompetanse kan skyldes modning, men når oppgaven ser nærmere på elevenes forbedrede sosiale kompetanse opp mot den treningen av eksekutive funksjoner som er gjort gjennom de kunstbaserte aktivitetene, kan det se ut til at dette har en positiv sammenheng. En kan altså anta at elevenes sosiale kompetanse har blitt forbedret ved hjelp av trening av eksekutive funksjoner gjennom kunstbaserte aktiviteter. Forbedret sosial kompetanse er sett opp mot inhibisjon, kognitiv fleksibilitet og arbeidsminne. Lærerne ser en utvikling og opplever sammenheng mellom sosial kompetanse og de eksekutive funksjonene. Med dette er det all grunn til å tro at lignende aktiviteter med mål om å bedre eksekutive funksjoner kan virke positivt på elevene – både sosialt og faglig. Både for den enkelte og for klassen som helhet. Det kan være grunn nok til å gå videre med forskning på området