Frida Hansens Fin-de-siécle. Sosiale og estetiske perspektiver

Tekstilkunst og billedvev har en lang tradisjon i den norske kulturen. Allikevel har dets plass i kunsthistorien vært beskjeden. I mitt masterprosjekt ønsker jeg å trekke frem tekstilkunstneren Frida Hansen (1855-1931). Jeg ønsker å belyse hennes viktige bidrag til den norske tekstilkunsten, samt å forsøke å tilføre noen nye perspektiver på hennes kunstnerskap. Oppgaven argumenterer for at ved å benytte seg av vev som kunstnerisk medium vender hun ikke kun tilbake til gamle verdier, og veven representerer ikke kun den tidstypiske romantiseringen av fortiden. Ved å anvende vev og tekstil revurderer og utforsker Hanens vevens muligheter ikke kun som håndverk, men også som medium for kunst. Samtidskunsten har i flere tiår allerede vist samme tendenser, men oppgaven vil forsøke å argumentere for at Frida Hansen var en pioner på dette feltet. Hun revurderer og videreutvikler den oldnorske vev-tradisjonen med røtter i bondekulturen, og traverserer elegant og overbevisende mellom håndverk og kunstverk. Et av oppgavens primære siktemål er å plassere Frida Hansens kunstnerskap i lys av sin samtid, og illustrere hvorfor hun bør trekkes frem i den norske kunsthistorien som banebrytende for den neste generasjon tekstilkunstnere, men også i forhold til hennes uvanlige liv som kvinnelig kunstner på slutten av 1800- tallet. Et annet vesentlig formål vil være å belyse hvordan tekstilet fremstår som bærer av mening med tanke på motivene. Frida Hansen vevde selvbevisste og aktive kvinnefigurer med en tydelig agenda. Frida Hansens monumentale billedtepper er i all hovedsak viet til kvinnen, og i møte med verkene kan det oppleves som om Hansen bevisst fokuserer på egenskaper ved kvinnen som ikke ofte kom til syne i kunsten i 1800- tallets siste ti år. Dette kapittelet vil se nærmere på hvordan Frida Hansens kvinnefremstillingene forholdt seg til samtidens tradisjonelle narrativ om sosialt konstruerte ”kvinnetyper”, og hvordan vi kan forstå de. Hvilke regler måtte hun bryte for å kunne skape kunst som kunne formidle essensen av hva det ville si å være en selvbevisst og moderne kvinne? For å svare på dette vil jeg i lys av feministiske perspektiver undersøke datidens oppfatninger om kategorier og hierarkier når det gjaldt både kjønn og kunstartene. Oppgavens siste del vil ta for seg betydningen av å ta i bruk et feminint ladet medium for å utrykke feminisme, og ikke minst hvordan Frida Hansen selv bør vurderes som en del av den feministiske tradisjonen, både gjennom hennes kunstnerskap, men også gjennom hennes kunstneriske praksis og uvanlige levesett