Internasjonal regnskapslovgivning og nasjonal tilpasning i Norge : En kritisk gjennomgang av IFRS for SMEs med fokus på brukerbehov

Denne utredningen skildrer regnskapsstandarden International Financial Reporting Standard for Small and Medium-sized Entities (IFRS for SMEs)som er tilpasset rapporteringsbehovene til små og middels store foretak. Denne standardenkan bli gjeldende for alle øvrige foretak i Norge. Videreomhandler utredningende alminnelige prinsippene som foreslås implementert i ny lov om regnskapsplikt. Problemstillingen er å undersøke om IFRS for SMEs gir økt regnskapskvalitet og informasjonsverdi for regnskapsbrukerne. Den underbygges av tre forskningsspørsmål som omhandlerbrukernes informasjonsbehov, relevansen av internasjonal sammenlignbarhet og lovens påvirkning på brukernytte. Denne oppgaven er utarbeidet for å gi et bidrag der hvor den offentlige utredningen er kritisert for å ha mangler.Oppgaven presenterer formålet og ulike tilnærminger til regnskapet og belyser ulike formål med regnskapet, modellerogperspektiver. Begrepene regnskapskvalitet, resultatkvalitet og informasjonsverdi blir beskrevet.Videre blir regnskapsspråkene GRS og IFRS for SMEs presentert, ogIASBs konseptuelle rammeverkog veiledningergjennomgås. Denne utredningen baseres på brukernytte og regnskapets brukere blir beskrevet. I hoveddelen av oppgaven blir IFRS for SMEs gjennomgått. Utredningen er strukturert slik at forskjeller mellom regelverkene og diskusjoner rundt standarden blir presentert fortløpende. Analysen bygges opp av gjennomførte intervju og en forskjellsanalyse avreguleringene. Formålet med regnskapet, regnskaps-og resultatkvalitet, informasjonsverdi og de ulike regnskapsformålene blir i denne delen av oppgaven benyttet som referanseramme for analyse og diskusjon. Dette blir gjort for å underbygge påstander forfatterne har kommet frem til i arbeidet, slik at de to rammeverkene kan sammenlignes for en vurdering av regnskapskvalitet og informasjonsverdi. Gjennom analysen finner forfatterne at IFRS for SMEs ikke fører til økt regnskapskvalitet og informasjonsverdi innenfor de teoretiske begrensningene av forskningen, som følge av at strukturen i Norge ikke tilsvarer den tiltenkte strukturen som IFRS for SMEs er utarbeidet etter. Videre slår forfatterne fast at det er problematisk at det ikke er klarhet i hva som kommer til å skje med norsk regnskapsregulering