The effects of habitat size and distance to forest edge on the occupancy dynamics of rock ptarmigan (Lagopus muta) in Norway

Oppvarming som resultat av klimaendringer har hatt særskilt høy betydning i høyfjellsområder og viser oppvarmingsrater nærmere det dobbelte av den globale trenden. De alpine artene som oppholder seg i disse områdene er ofte svært spesialiserte, med smale klimatiske nisjer, som gjør dem ekstra sårbare for ekstinksjon. En konsekvens av klimaendringer er at tregrensen flytter seg høyere opp i fjellet, noe som kan forverre fragmentering og redusere tilgjengelig habitat for artene som benytter seg av disse høyfjellsområdene. En alpin art, fjellrype (Lagopus muta), har hatt en bestandsnedgang i Norge de siste tiår og har dermed blitt plassert på den Norske rødlisten for arter som nært truet (NT). Denne studien benyttet åtte år (2011-2018) med overvåkningsdata, fra 137 lokaliteter innenfor fjellrype habitat, for å estimere effekten av habitat størrelse og avstand til tregrensen på fjellrypens tilstedeværelsesdynamikk i Norge. Hverken habitat størrelse, eller avstand til tregrensen forklarte betydelige mengder av den observerte variasjonen i tilstedeværelse mellom år. I tillegg varierte ikke tilstedeværelse mer for lokaliteter i små områder enn for lokaliteter i store områder og varierte heller ikke mer for lokaliteter nær tregrensen enn for lokaliteter lenger unna tregrensen. Derimot hadde breddegrad en sterk effekt på tilstedeværelse mellom år og påvirket både kolonisering og lokal ekstinksjonssannsynlighet positivt. Denne studien antyder at tilstedeværelsesdynamikken til fjellryper i Norge foreløpig ikke er påvirket av størrelsen av området de benytter seg av og heller ikke av hvor lokaliteten befinner seg i forhold til tregrensen. Imidlertid indikerer en granskingsanalyse at størrelsen på habitatet kan ha større påvirkning på skalaer mindre enn den observerte skalaen for habitat størrelse benyttet i denne studien