Skolen generelt og samfunnsfaget spesielt, som forebyggende arena mot radikalisering : evaluering av et undervisningsopplegg gjennomført i videregående skole på Agder

Masteroppgave samfunnskunnskap SV505 - Universitetet i Agder 2019Radikalisering står sentralt i denne oppgaven. Bakgrunnen for valg av temaer den økte oppslutningenytterliggående partier i Europa har fått, samtidig som etterdønningene etter terrorangrepet 22. juli fremdeles utspiller seg i Norge.Skolen, og særlig samfunnsfaget, er en potensiell arena for å drive primærforebyggende arbeid mot radikalisering, som i verste fall kan resultere i terrorisme. Oppgavens misjon og problemstilling er derfor å vurdere hvordan samfunnsfaget i videregående skole kan være med på å forebygge radikalisering. Helt konkret gjøres dette ved å vurdere hvordan undervisningsopplegget for forebygging av radikalisering og ekstremisme, laget av «Sammen lager vi et trygt Oslo», fungerer i videregåendeskole på Agder. Utvalget i studien består av tre klasser i videregående skole på Agder. Gjennomføringen av undervisningsopplegget ble observert i alle de tre klassene. De tre lærerne ble intervjuet, og elevene i de tre klassene gjennomførte en survey knyttet til undervisningsopplegget. Denne metodetrianguleringen gir et godt grunnlag for å uttale seg om undervisningsopplegget sett fra ulike perspektiver. Oppgavens teorigrunnlag bygger på tre deler. Handlingsplaner og strategier sier noe om forebygging av radikalisering fra statlig hold. Styringsdokumentene i skolen, fra opplæringsloven og helt ned til læreplanen i samfunnsfaget,sier noe om hvordan skolen skal forholde seg til demokratiske verdier og holdninger. Og til slutt sier kriminologi og teori omkring forebygging, hvor særlig Bjørgo (2013) står sentralt, noe om hvordanog hvorforvi bør drive forebyggende arbeid. Studiens sentrale funn viser at elevene samlet sett likte undervisningsopplegget bedre enn det lærerne gjorde. Samtidig mener ingen avlærerne at undervisningsopplegget har påvirket elevenes holdninger ovenfor minoritetsgrupper, mot i overkant av 40 prosent av elevene som mener undervisningsopplegget har påvirket deres holdninger overfor minoritetsgrupper. Analytisk sett er også et sentralt funn at skolen som arena for primærforebygging av radikalisering og ekstremisme, er svært lite omtalt i tidligere forskning