Inkludering av minoritetsspråklige elever

De siste tiårene har det vært en stor økning i antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Dette fører også til at det er flere minoritetsspråklige elever i de norske klasserommene. I den norske skolen er det stor fokus på likhet, der alle elever skal ha like muligheter til utdanning, læring og utvikling. Gjennom en rekke styringsdokumenter ser man et sterkt ønske om å inkludere alle elevene i læringsfellesskapet, slik at alle skal oppleve mestring og trivsel. Styringsdokumentene presenterer idealer for hvordan skolen skal være, og det blir dermed lærernes ansvar å omsette disse idealene til virkelighet. Denne studien omhandler læreres inkluderingsarbeid i den norske skolen, og har følgende problemstilling; «Hvordan arbeider lærere på mellomtrinnet med inkludering av minoritetsspråklige elever i det ordinære klasserommet?». For å studere dette har jeg valgt den kvalitative metoden observasjon. Observasjonene utførte jeg på mellomtrinnet ved en urban mottaksskole, med både mottaksklasser og ordinære klasser. Datainnsamlingen ble gjennomført ved å observere to lærere tilknyttet to klasser på samme trinn over en periode på to uker. I denne studien valgte jeg en induktiv tilnærming til teori, og lot dermed funnene være styrende for valg av teori. Analysene ble tematisk kategorisert på bakgrunn av observasjonslogg som ble ført under observasjonsperioden. Analyseprosessen førte til tre tema som var sentrale for mitt prosjekt og utgjør utgangspunktet for analysekapitlene; fysiske betingelser, undervisning og holdninger for inkludering, tilpasset opplæring, samt sosial tilhørighet. Et av de mest sentrale funnene er ordene og begrepene man bruker for å omtale eller kategorisere ulike grupper i samfunnet, elevgrupper eller navngivning av klasserom. Bestemte ord eller begreper kan inneholde negative konnotasjoner som skaper en forskjell mellom ulike elever i skolen. Et annet viktig funn er at lærerne har gode intensjoner i arbeid med alle elever i klasserommet, og utnytter den kompetansen og de erfaringene de innehar. Mitt hovedfunn gjennom denne studien er hvor viktig det er med en forståelse av hvem som har definisjonsmakt i samfunnet. Det er kanskje ikke skolen eller læreren som påvirker elevene mest, men overordnede strukturer og premisser som påvirker hele skolesystemet, og bestemmer hvem som er inkludert og ikke