Holdninger til voldtekt - en diskursanalyse av fremstilling av voldtekt i Nettavisen, Aftenposten, Dagbladet og VG på nett

I denne masteroppgaven er tre ulike saker som alle handler om voldtekt, analysert. Disse tre er de som i oppgaven blir omtalt som Kopseng-saken, Hemsedal-saken og Weinstein-saken – saker som er store både i omfang og omtale. Til sammen består analysematerialet av tolv artikler fra fire norske aviser på nett. Motivasjonen for oppgaven har vært å studere hvilke holdninger til voldtekt og voldtektsmyter som er synlig i de mest utpregede diskursene. I tillegg ser studien på hvilke redaksjonelle dilemmaer de ulike redaksjonene kan ha stått overfor i pressedekningen av de tre sakene. Ved å ha benyttet diskursanalyse som metode, er det argumentert for at de diskursene som er synligst er: voldtekts-diskursen, troverdighetsdiskursen, glamoriserings-diskursen og åpenhets-diskursen. Voldtektsmyter er mest fremtredende når det handler om troverdighet. I saker uten rettskraftige dommer, kan voldtektsbegrepet underkommuniseres. Redaksjonelle dilemmaer mediene kan ha stått overfor handler om når det er presseetisk riktig å offentliggjøre navn, hvem som som skal få uttale seg og om skillet mellom fakta og påstander er tydelig nok. Makten til pressen ligger i hvordan saken formidles – så fremt kildene ikke får styre narrativet