Grammatikken i bruk? En kvalitativ studie av grammatikkoppgaver i to læreverk i norsk på ungdomstrinnet.

Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan elevene bes jobbe med grammatikk i læreverk i norsk for ungdomstrinnet. Det har over lengre tid vært en debatt knyttet til grammatikkundervisning i morsmålsfaget. Debatten knytter seg til hvorfor man skal lære grammatikk og hvordan dette skal undervises. Forskning viser at formell grammatikkundervisning har liten effekt på elevers språkferdigheter, og særlig skrive-ferdigheter. Det finnes imidlertid nyere forskning som antyder at grammatikkundervisning kan ha effekt dersom undervisning i grammatikk er funksjonell og kontekstualisert. Forskning fastslår også at læreboka fortsatt har en sentral og stabil rolle i undervisningen. Lærebokoppgaver utgjør en viktig del av lærebøker, og forteller noe om hvordan det er tenkt at elevene skal forstå et emne. Forskning tilsier også at oppgaveløsing er en av de vanligste måtene læreboka brukes på. Videre er lærebøker skrevet med utgangspunkt i den gjeldende læreplanen. I den nåværende læreplanen, Kunnskapsløftet, kan man finne føringer på grammatikkundervisning som bærer i retning av den skal fremstå funksjonell og bruksnær med fokus på språk i bruk. Det er dette som har dannet utgangspunktet for mitt forsknings-prosjekt. Problemstillingen for studien er: Hvilken forståelse av grammatikk sosialiseres elevene inn i gjennom arbeidet med oppgaver i to læreverk i norsk for ungdomstrinnet? Studiens empiri er grammatikkoppgaver hentet fra typiske grammatikkapitler og i skrivekapitler i to norsklæreverk for ungdomstrinnet. For å komme fram til datamaterialet har jeg måttet operasjonalisere grammatikkoppgave. Jeg har benyttet meg av en kvalitativ innholdsanalyse, og har analysert grammatikkoppgavene etter hva de ber elevene om å utføre av aktivitet samt om de kan regnes som å ha en funksjonell tilnærming. For oppgavene i skrivekapitlene har jeg også sett på hvor tydelig det grammatiske aspektet framkommer. Analysen av datamaterialet viser at det er noe forskjell mellom læreverkene når det gjelder oppgavene i grammatikkapitlene. Mens det ene verket har en svært tradisjonell framtoning i oppgavene og med få oppgaver med en funksjonell tilnærming, har det andre læreverket en betydelig mer bruksrettet tilnærming, selv om det også her er en stor andel oppgaver med fokus på systemet framfor språkbruk. I skrivekapitlene er grammatikk-oppgavene i alle tilfeller funksjonelle og skaper koblinger mellom språktrekk og hvilken funksjon dette har i tekst, men det er flere av oppgavene som i større grad innehar et potensial til å aktualisere fokus på grammatikk i forbindelse med skriving. Resultatet er at elevene sosialiseres inn i en forståelse av grammatikk der grammatikk og særlig det grammatiske metaspråket i hovedsak er noe som hører til emnet grammatikk