«Det er jo læring som er viktig her» - En kvalitativ studie av to læreres skriftlige tilbakemeldingspraksis i norskfaget

Formålet med denne studien har vært å undersøke norsklæreres skriftlige tilbakemeldingspraksis. I norsk kontekst er det lite forskning på denne praksisen og hvordan den begrunnes, særlig på videregående skole. Den overordnede problemstillingen for studien er derfor: Hvordan utformes skriftlige tilbakemeldinger til skriftlige tekster i norskfaget og hvordan begrunnes denne praksisen? Oppgaven fokuserer på skriftlige lærertilbakemeldinger på skriftlige elevbesvarelser i norskfaget på videregående skole. Jeg har brukt teori som omhandler vurdering for læring som overordnet prinsipp, skriftlige tilbakemeldinger, nivådifferensiering, lærer-elev-relasjonen og tidligere forskning om begrunnelser for tilbakemeldingspraksis. For å besvare problemstillingen har jeg valgt en kvalitativ innfallsvinkel. Dokumentanalyse for å undersøke kjennetegn på lærernes skriftlige tilbakemeldinger, og intervju for å studere lærernes begrunnelser for skriftlig tilbakemeldingspraksis. Utvalget i denne studien er to lærere og 50 elever fra to klasser. Datagrunnlaget er transkriberte intervju og 50 elevtekster med lærerkommentarer. Analysen av de skriftlige lærertilbakemeldingene og intervjutranskripsjonene viser fire hovedfunn. Det første hovedfunnet er at det er stor variasjon i antall skriftlige tilbakemeldinger læreren gir til hver enkelt elev. Det andre hovedfunnet er at de skriftlige tilbakemeldingene kjennetegnes av en stor andel tilbakemeldinger på språket, og få «dempede» og «relasjonsbyggende» kommentarer. Et tredje hovedfunn er at lærerne sier de tilpasser de skriftlige tilbakemeldingene til den enkelte elev, og det er sammenheng mellom tilbakemeldingspraksis og relasjonsarbeidet. Det fjerde hovedfunnet er at lærerne sier de legger vurdering for læring som prinsipp for tilbakemeldingspraksisen. Studien antyder at lærerne har mange gjennomtenkte og reflekterte begrunnelser for hvordan de vurderer og hvorfor. Samtidig er det ikke fullstendig samsvar mellom hva lærerne sier og hva de gjør i praksis. Oppsummerende betraktninger er at lærerne i større grad burde gi færre språklige korrigeringer og flere «dempede» og «relasjonsbyggende» skriftlige tilbakemeldinger, og i større grad legge opp til skriftlige tilbakemeldinger innenfor et vurdering for læring-prinsipp