Spesialundervisning i praksis. En kvalitativ studie av gjennomføring av spesialundervisningen.

Temaet for studien er gjennomføring av spesialundervisningen. Formålet med studien er å finne ut hvordan pedagogisk personell vurderer spesialundervisningen i praksis. Studien har følgende problemstilling: ”Hva vektlegger pedagogisk personell i forbindelse med gjennomføring av spesialundervisningen?” For utdypelse av problemstillingen er to forskningsspørsmål valgt knyttet til betydningen av kompetanse og ulike sentrale faktorer i gjennomføring av spesialundervisningen. Masteroppgaven er basert på aktuell teori og forskning basert på gjennomføring av spesialundervisning. Teorien baseres på en sosiokulturell tilnærming, der det er flere faktorer som kan påvirke hverandre for hvordan spesialundervisningen fungerer i praksis. Tiltakskjeden, komplementaritetsteorien, assistentens rolle og forventninger til elever med særskilte behov er noen av temaene som blir beskrevet i studien. Studien har en hermeneutisk tilnærming. Det er en kvalitativ studie, basert på semistrukturerte intervju av tre assistenter og tre spesialpedagoger fra tre ulike skoler. 50 % av gjennomføringen av spesialundervisningen foregår med assistenter (GSI, 2018). Denne studien indikerer på at det er assistentene som utfører hovedjobben av spesialundervisningen, mens spesialpedagogene av og til blir brukt til andre oppgaver i skolen. Omfattende bruk av assistenter, mens kvalifiserte lærere blir brukt til andre formål er bekymringsfullt (Webster & Blatchford, 2013). Resultatene viser til at flere av assistentene opplever det av stor betydning at spesialpedagogene har god kompetanse, slik at de kan få verdifull veiledning i arbeidet med elever med særskilte behov. I tillegg vektlegger flere av informantene at spesialundervisningen bør inneholde god delingskultur med kollegaer, for å drøfte spesialpedagogiske temaer. Angående bruk av eksterne veiledere, viser datamaterialet til delte vurderinger om bruk av pedagogisk psykologisk tjeneste. De faktorene som informantene trekker frem som sentrale i utførelsen av gjennomføringen, er at det er et behov for å ha fleksible planer, stabile relasjoner og en spesiell tilpasning til den konkrete eleven