Foreldremedvirkning i overgangen fra barnehage til skole for barn med nedsatt funksjonsevne Et foreldreperspektiv «Jeg er jo ikke pedagog selv, bare pappa»

Bakgrunn og formål: I det spesialpedagogiske arbeidet med barn er det hensiktsmessig å se utvikling og opplæring i en større sammenheng, og derfor ta hensyn til faktorer som ligger utenfor barnet. I barns utdanningsløp spiller foreldrene en sentral rolle, og de er viktige samarbeidspartnere for å sikre barnet en god opplæring og utvikling. Barnehagen er den første instansen et barn blir introdusert for, og kan oppfattes som grunnmuren for videre opplæring. Med hensyn til barnehagens betydning i barnets liv er det viktig at overgangen fra instansen over til skolen oppleves god og sammenhengende. En god overgang er særlig viktig for barn med spesielle behov. Foreldres betydning i barns liv står også helt sentralt i overgangssituasjonen, og samarbeidet mellom fagpersoner og hjemmet i denne prosessen er særlig viktig. Foreldres rett til samarbeid og medvirkning er videre sikret i lovverk og offentlige dokumenter, og det har vært av interesse å undersøke hvordan foreldre erfarer disse elementene i sammenheng med overgangen. Formålet med undersøkelsen er dermed å oppnå en forståelse av foreldres erfaringer om, og opplevelse av, medvirkning i samarbeidet som skjer i overgangen fra barnehage til skole for barn med nedsatt funksjonsevne. Problemstilling og forskningsspørsmål: Med utgangspunkt i bakgrunnen og formålet er følgende problemstilling utarbeidet: ”Hvilke erfaringer har foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne når det gjelder mulighet til medvirkning i samarbeidet om overgangen fra barnehage til skole?” Forskningsspørsmålenes fokus relaterer seg til hva foreldre opplever å fremme og hemme medvirkning i samarbeidet, og hvordan de opplever å bli møtt av fagpersoner under samarbeidet. Metode og utvalg: For å belyse undersøkelsens problemstilling er kvalitativ tilnærming og semistrukturert intervju brukt som datainnsamlingsmetoder. Analyse av datamaterialet er gjort med utgangspunkt i fenomenologien med fokus på å sette seg inn i foreldrenes erfaringer og se de fra foreldrenes perspektiv. Utvalget er rekruttert ved hjelp av snøballmetoden. Utvalget består av tre foreldre til barn i alderen mellom seks og åtte år, som er diagnostisert i sammenheng med nedsatt funksjonsevne av kognitiv, sosial og atferdsmessig art. Alle barna går i spesialklasse eller i ordinær klasse, på ordinær skole. Resultater og konklusjon: Til tross for et smalt utvalg viste resultatene stor variasjon av foreldres erfaringer med overgangen fra barnehage fra skole. Erfaringene var av både positiv og negativ art, og baserte seg på hvordan foreldrene opplevde å bli inkludert inn i samarbeidet og hvordan de opplevde å bli møtt, hørt og tatt hensyn til. Essensen i erfaringene, uavhengig om de var positive eller negative, relaterer seg opp mot tilgang på informasjon. Hovedfunnet og konklusjonen baserer seg på at hvilken informasjon foreldrene får, og når de får den, er helt sentralt for hvordan de opplever muligheten til medvirkning i samarbeidet