Barn med autismespekterforstyrrelse og tidlige prediktorer for senere læring. Sammenhengen mellom tidlig visuell oppfattelse, finmotorikk,ekspressivt og reseptivt språk, og senere læring av skoleferdigheter

Bakgrunn: Denne artikkelbaserte masteroppgaven består av to deler, en kappe og artikkelen. I kappen finnes viktige diskusjoner og redegjørelser av teoretiske aspekter som vil belyse artikkelen. Teoretiske momenter som belyses er autismespekterforstyrrelse, og en bredere redegjørelse av prediktorvariablene visuell oppfattelse, finmotorikk og ekspressivt og reseptiv språk. Utviklingsaspekter med tanke på kognisjon, hvordan barna forstår og oppfatter ting, finmotoriske ferdigheter og språk, hvordan barn tilegner seg språk og lærer seg å snakke. Hensikten med tidlig innsats i barnehagen vil være avgjørende for å fange opp ulike forsinkelser i utviklingen hos barn. I artikkelen har jeg undersøkt og funnet få forskningsartikler som baserer seg på tidlige prediktorer for senere læring. Det viser seg at det finnes lite forskning som undersøker tidlige prediktorer for barn med ASF og senere læring av skoleferdigheter. Det vil på bakgrunn av dette være av stor hensikt å undersøke hvilke tidlige ferdigheter som kan fortelle noe om senere ferdigheter. Kunnskapen denne studien gir, vil kunne støtte spesialpedagoger og barnehagelærere i sitt arbeid med fokus på barns utvikling i barnehagen. Metode: Kappen omtaler og drøfter metodiske valg i studien. Denne studien baserer seg på allerede innsamlet data fra forskningsprosjektet «ASF: 2-14» av (Kaale, Smith & Sponheim, 2012). Datamaterialet som ble benyttet var hentet fra første (2-4 år) og femte testing av barna (10-14 år). Utvalget i studien besto av 47 barn med ASF. Et dypdykk innen lesing og skriving besto av 34 deltakere, og regning av 30 deltakere. For å belyse problemstillingen; hvordan er sammenhengen mellom visuell oppfattelse, finmotorikk og ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autismespekterforstyrrelse i alderen 2-4 år, og deres læring av skoleferdigheter i alderen 10-14 år? ble det gjennomført statistiske analyser. Det ble gjennomført deskriptive analyser, korrelasjoner og multippel regresjonsanalyser for overordnet læring, lesing og skriving, og regning hos barn med ASF. Validitet og reliabilitet for studien blir videre presentert og drøftet. Det blir lagt størst vekt på reliabiliteten rettet mot kartleggingsverktøyene. Til slutt blir personvern og etiske hensyn i forhold til studien drøftet. Med tanke på at studien gjennomfører en undersøkelse av barn med diagnose, er det visse kriterier som må overholdes. Artikkelen består av en bakgrunnsdel og en metodedel. Artikkelen presenterer prosedyren i korte trekk, fra første og femte testing av barna. Kartleggingsverktøyene som er benyttet er MSEL ved første testing, og lærernes utfylling av siste testing med spørreskjemaet 5-15. Til slutt presenteres statistiske analyser, hvor deskriptiv statistikk blir benyttet for å gi et inntrykk av deltakerne. Korrelasjoner og multippel regresjonsanalyser ble benyttet for å undersøke sammenhenger, variasjoner og prediksjon for senere læring av skoleferdigheter. Resultater: Artikkelen har et diskusjonskapittel hvor funnene blir drøftet med tanke på teoretiske sammenhenger og ulikheter. Det viser seg at visuell oppfattelse har den sterkeste sammenhengen med overordnet læring, og forklarer 22,6% av variasjonen. Ekspressivt og reseptivt språk viste seg å ha en sammenheng med lesing og skriving hos barn med ASF. Videre viste visuell oppfattelse, finmotorikk og reseptivt språk en sammenheng med regning hos barn i 10-14 årsalderen med ASF. Ingen av regresjons-analysene viste seg å være statistisk signifikante, og kan på bakgrunn av dette ikke sies å predikere senere læring av skoleferdigheter. Konklusjon Funnene viser at visuell oppfattelse, finmotorikk, ekspressivt og reseptivt språk har en sammenheng med overordnet læring. Likevel vil det være vanskelig å vite hvilke av ferdighetene som betyr mest og hvilke som kan predikere, på grunn av at alle variablene har en sammenheng. Konklusjonen: vil likevel være at det foreligger for lite forsking over tidlige prediktorer for senere læring hos barn med ASF, og det vil være avgjørende med flere studier innen feltet