Motivasjon og lærevansker. En kvantitativ studie av målorienteringsprofilene til norske niendeklassinger og profilenes sammenheng med selvoppfattede lærevansker.

Sammendrag Bakgrunn og formål I denne studien er norske niendeklassingers personsentrerte målorienteringsprofiler blitt undersøkt. Videre har disse målorienteringsprofilenes sammenheng med selvoppfattede lærevansker blitt undersøkt. Hele 9,8 prosent av norske niendeklassinger rapporteres å motta spesialundervisning (Utdanningsdirektoratet, 2018). I tillegg er det mørketall siden mange elever aldri blir kartlagt (Penney, 2018). Det er forsket lite på både personsentrerte målorienteringsprofiler (Niemivirta, Pulkka, Tapola & Tuominen, 2019) og selvoppfattede lærevansker (Korhonen, 2016). Personsentrerte målorienteringsprofiler ser etter systemer av foretrukne valg av mål hos individ fremfor å fokusere på enkeltvalg (Niemivirta et al., 2019). Lærevansker kan være et resultat av nevrologiske svikt som fører til at det er vanskelig for elever å lære og prestere godt på skolen. Disse blir ofte kartlagt og diagnostisert ved hjelp av standardiserte tester (American Psychiatric Association, 2018), men mange blir ikke kartlagt eller diagnostisert (Penney, 2018) Disse elevene kan fanges opp av spørreskjemaer vedrørende selvoppfattede lærevansker (Deacon, Cook & Parrila, 2012). Det er gjort funn hvor elever med selvrapporterte lesevansker har like dårlige, om ikke dårligere ferdigheter i lesing enn elever med diagnostiserte lesevansker (Deacon et al., 2012). Derfor er denne gruppen ekstra viktig. Det er et behov for å kunne tilrettelegge bedre for de elevene som har lærevansker, og dette kan gjøres ved å øke kunnskapen om graden av motivasjon og hvilke valg de tar i møte med utfordrende oppgaver. Basert på denne teorien og empirien ble følgende problemstilling og forskningsspørsmål utarbeidet: I hvilken grad forutsetter målorienteringsprofiler elevers selvoppfattede lærevansker når det kontrolleres for gjennomsnittskarakter? Med forskningsspørsmålene: - Hvilke målorienteringsprofiler finnes blant norske niendeklassinger? - Hvilken sammenheng finnes mellom disse profilene og elevers selvoppfattede lærevansker når det kontrolleres for gjennomsnittskarakter? Metode Studien er tilknyttet et større forskningsprosjekt «Motivasjon, kunnskap og trivsel blant videregående elever», og datamaterialet er hentet fra dette prosjektet. Til å besvare forskningsspørsmålene ble det brukt en kvantitativ metodisk tilnærming med spørreskjema som et ikke-eksperimentelt design. Utvalget består av 414 niendeklassinger fra skoler på Østlandet som er tilfeldig trukket ut blant et bekvemmelighetsutvalg. Elevene besvarte et større spørreskjema i klasserommet, der 21 spørsmål har vært brukt i denne studien. I tillegg er det blitt innhentet karakterer fra andre termin i åttendeklasse, der gjennomsnittskarakteren er brukt som kontrollvariabel i studien. Analyser Målorienteringsprofilene er identifisert ved hjelp en semistrukturert to-stegs klyngeanalyse basert på faktorene som ble funnet gjennom en eksplorerende og konfirmerende faktoranalyse. Forskjellen mellom målorienteringsprofilene på lærevansker samlet og indikatorene for selvoppfattede lærevansker ble analysert med ANOVA med post-hoc test, og disse ble kontrollert for gjennomsnittskarakterer med ANCOVA med post-hoc test. Analyseprogrammene IBM SPSS og Jamovi er brukt til analysene. Resultater Resultatene viste at fem personsentrerte målorienteringsprofiler passer godt til å forklare norske niendeklassingers valg av målorienteringer. Målorienteringsprofilene var statistisk signifikant forskjellige på de ulike målorienteringene. Det ble funnet en statistisk signifikant forskjell mellom målorienteringsprofilene på lærevansker samlet og indikatorene for selvoppfattede lærevansker. Målorienteringsprofilene hadde en liten effekt på lærevansker samlet og indikatorene for selvoppfattede lærevansker. Post-hoc testene viste at det var store ulikheter mellom målorienteringsprofilene på lærevansker samlet og indikatorene for selvoppfattede lærevansker, noen av ulikhetene var statistisk signifikante. Forskjellene mellom og effekten av målorienteringsprofilene økte når de ble korrigert for gjennomsnittskarakter. Effekten av lærevansker samlet var da moderat. I motsetning til tidligere forskning er det elevene med stor grad av mestringsorientering som rapporterer mest selvoppfattede lærevansker, mens elevene i den uengasjerte profilen rapporterer minst. Ettersom resultatene er så ulik tidligere forskning kan det virke som elevene kan ha forstått spørsmålene for selvoppfattede lærevansker som oppfattet vanskelighetsgrad av oppgavene, ikke som lærevansker. Ut ifra målorienteringene norske niendeklassinger velger ser det ut til at de er opptatt av å oppnå gode karakterer. Det kan være lurt å vurdere andre vurderingsformer, eller tone ned viktigheten av gode karakterer. Det er lav reliabilitet og validitet for funnene vedrørende selvoppfattede lærevansker, og disse bør det derfor ikke konkluderes for mye ut ifra. Det ser likevel ut til at mange norske niendeklassinger uttrykker at oppgaver er vanskelige, det vil derfor være lurt å tilrettelegge undervisningen ut ifra hver enkelt elevs behov