Autonomi og kompetanse – To motpoler i kroppsøving?

Denne studien handler om trivsel i kroppsøving. Formålet med studien var å undersøke om det er autonomi eller kompetanse som påvirker videregåendeelevers trivsel i kroppsøving, og om kroppsøvingskonteksten kompliserer tilfredsstillelse av både behovet for autonomi og behovet for kompetanse. Studien baserer seg på en kvantitativ tilnærming der 123 elever ved 3. året studiespesialisering har gjennomført en norsk versjon av spørreundersøkelsen BPNES. Studiens teoretiske grunnlag baserer seg på behovene for autonomi og kompetanse innen Deci og Ryan (1985) sin dimensjon om grunnleggende psykologiske behov. Studiens resultater viser at både behovet for autonomi og behovet for kompetanse har en positiv effekt på elevenes trivsel i kroppsøving. Det finnes også indikasjoner på at behovet for kompetanse har en sterkere påvirkningskraft enn behovet for autonomi. Det kan derfor virke som at de som opplever å være gode i kroppsøvingen er de som trives best. Kroppsøvingskonteksten virker å ha rammer som legger til rette for større tilfredsstillelse av behovet for kompetanse enn behovet for autonomi. Kroppsøvingens fokus på konkurranse og vurdering av ferdighetsnivå, samt elevenes pålagte deltagelse i faget, gjør at elevene i større grad vil oppleve at deres behov for kompetanse blir tilfredsstilt. Disse faktorene er også med på å til dels hindre tilfredsstillelsen av elevenes behov for autonomi, ved at de opplever færre muligheter til å være med i planleggingen av opplegget og at de i mindre grad opplever muligheten til å ta valg ut i fra deres integrerte verdier