Hvordan kan sykepleier veilede barn med nyoppdaget diabetes mellitus type 1, til å oppnå egenkontroll over sykdommen?

Bakgrunn: Diabetes mellitus type 1 er en kronisk og utbredt sykdom som ofte oppstår i barnealder. Da barnet skal leve med sykdommen resten av livet er det viktig at det oppnår egenkontroll over sykdommen. Sykepleier spiller en viktig rolle i veiledningsprosessen, og derfor er det hensiktsmessig at sykepleier har kunnskap om ulike veiledningsmetoder. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å få økt kunnskap om hvordan sykepleier best mulig kan veilede barn med nyoppdaget diabetes mellitus type 1 slik at barnet og familien skal oppnå egenkontroll. Metode: Oppgaven er en litteraturstudie, sammensatt av fire kvalitative og tre kvantitative studier, samt faglitteratur. De valgte studiene er hentet fra databasene Medline og Cinahl, og sammen med litteraturen er hensikten å svare på vår problemstilling. Resultat: I veiledningen til barn med diabetes mellitus type 1 er sykepleiers tilnærming av avgjørende betydning for å skape tillit og vekke motivasjon hos barnet. Sykepleier bør ha en ressursorientert tilnærming. Foreldre og familien er barnets viktigste ressurser, og derfor bør sykepleier bruke familiefokusert veiledning. Motiverende intervju er en veiledningsmetode som viser god effekt. Konklusjon: Målet med veiledning vil være at barnet får en forståelse av diabetes mellitus type 1, og hvorfor det bør ha mest mulig stabilt blodsukker. Her er det viktig at barnet lærer seg å være oppmerksom på, og å gjenkjenne kroppens signaler på hypo- og hyperglykemi. Barnet må ha kunnskap om, og kunne håndtere prosedyrer. For at barnet skal kunne oppnå forståelse og håndtering, er motivasjon et nøkkelord samt det å fokusere på muligheter framfor utfordringer. Barnets ressurser i form av foreldre, familie og indre ressurser, spiller inn som viktige faktorer i oppnåelsen av egenkontroll