Sykepleie ved språkvansker etter hjerneslag.

Bakgrunn: Afasi gir en svikt i talefunksjonen og deles inn i to hovedtyper, som skiller mellom ekspressiv (å finne ord) og impressiv (å forstå ord). De vanligste typene for kommunikasjon er verbal- og nonverbal. Kommunikasjon med pasienter rammet av afasi kan være utfordrende fordi pasienten kan ha problemer med å forstå og bruke ord. Sykepleieren trenger derfor kunnskap og interesse for å samhandle med pasienten. En allianse mellom pasient og sykepleier er en viktig base for god kommunikasjon. Pasienter med afasi i sykehus vil være i en sårbar situasjon, da de møter ukjente mennesker som ikke kjenner pasientens vaner og behov. Sykepleier må møte pasienten slik at han eller hun stimulerer til mestring og trygghet i en slik situasjon. Inadekvat kommunikasjon mellom pasienter og sykehuspersonell kan være en trussel mot velferd og pasientsikkerhet. Hensikt: Hensikten med denne oppgaven er å finne ut hva som skal til for å bedre kommunikasjon mellom sykepleiere og afasirammede i sykehus. Metode: Dette er en litteraturstudie, det ble søkt i forskjellige databaser, brukt faglitteratur og litteratur etter pensum. Etter kritisk vurdering presenteres syv vitenskapelige forskningartikler. Deretter diskuteres funn fra artiklene opp mor fag- og pensumlitteratur. Resultat/Funn: Funnene viste at det er viktig å opprette en allianse for å oppnå god kommunikasjon, tilstrekkelig tidsbruk og opplæring av sykepleier. Bruken av lukkede spørsmål hjelper ikke pasientens språkutvikling. Opplæring, kurs og hjelpemidler hadde god effekt på kommunikasjon mellom pasient og sykepleier. Kommunikasjonsplaner utviklet av logoped letter kommunikasjon og frustrasjon for både sykepleier og pasiente. Konklusjon: Bruk av kommunikasjonsplaner, hjelpemidler og tidlig veiledning i kommunikasjon av sykepleiere, bidrar til å bedre kommunikasjon mellom pasienten og sykepleieren. Implementering av kommunikasjonsplaner anbefales slik at man har retningslinjer å følge i praksis. Dette krever også dokumentasjon og journalføring slik at man kan se fremskritt hos pasienten