Ergoterapi og Tourette syndrom

Hensikt: hensikten med denne studien er å undersøke ergoterapirelevans opp mot de voksne med Tourette syndrom (TS). Og på hvilken måte ergoterapeuter kan tilrettelegge for økt aktivitet og deltakelse for denne brukergruppen. Innledning: TS er en marginalisert gruppe med en prevalens på 0.1-2.9%, og er plassert under spesialfeltet nevropsykiatri. TS er en nevrobiologisk forstyrrelse som karakteriseres ved flere plutselige, ufrivillige og gjentatte motoriske- og vokale tiks, og er en livslang diagnose. Metode: Det er anvendt kvalitativ litteraturstudie og det ble brukt ulike MeSH-terms i en systematisk søkeprosess for å identifisere relevant litteratur. Det ble anvendt sjekklister og eksklusjonskriterier ved utvelgelse av forskning, der tematisk analyse er anvendt som analyseprosess. Resultat: Studien har lokalisert anvendte behandlingsmetoder som Comprehensive behavioral intervention for tics og Habit reversal therapy. Det kommer også frem at tiksundertykkelse er krevende for personen, og at ulike aktiviteter kan bidra til tiksreduksjon. Konklusjon: CBIT og HRT er de mest effektive behandlingene, og med kurs kan også ergoterapeuter anvende disse. Det er også funn som sier at ulike aktiviteter har tiksreduserende effekt. Ved hjelp av klinisk resonnering og kartlegging kan ergoterapeuter identifisere barrierer i hverdagen, og ved å anvende muliggjørende ferdigheter for å kunne planlegge og implementere intervensjoner for å redusere ugunstige belastninger. Men det er mangel på både forskning og retningslinjer, og det er derfor viktig med mer forskning rettet mot ergoterapeutiske intervensjoner og meningsfull aktivitet i forhold til voksne med TS