Hvordan fungerer spillteknologi som rehabiliteringsmetode for å fremme deltakelse i ADL-aktiviteter for personer med gjennomgått hjerneslag?

Formålet med oppgaven er å se på hvordan spillteknologi fungerer som rehabiliteringsmetode for å fremme deltakelse i ADL-aktiviteter hos slagrammede. Oppgaven er et litteraturstudie med aktivitetsperspektiv, der MoHO-modellen ligger til grunn, og aktivitet og deltakelse spiller en sentral rolle. Omkring 12 000 personer rammes årlig av hjerneslag i Norge (Mathisen, 2016), og dette blir derfor sett på som et samfunnsaktuelt tema (Thomassen, 2019). Det ble gjennomført litteratursøk, hvor det ble benyttet ulike databaser. Videre ble det gjort avgrensninger i søkene for å finne de mest relevante artiklene knyttet til vår problemstilling. Under metodedelen hentet vi inspirasjon fra Rienecker & Jørgensen (2013) for å få et best mulig litteraturgrunnlag for videre besvarelse av oppgaven. Det ble valgt ut sju artikler som ble brukt til å besvare problemstillingen. Resultatene er basert på kvantitative og kvalitative artikler. Funnene viste at spillteknologi var en motiverende rehabiliteringsmetode og at mange av informantene opplevde økt selvtillit og mestring. Videre kom det frem at rehabiliteringsmetoden bidro til økt sosialt samvær samt økt funksjon i ADL-aktiviteter. Menneskets opplevelse av spillteknologi som rehabiliteringsmetode blir påvirket av de tre komponentene person, aktivitet og omgivelser, som videre påvirker deltakelsen i ADL-aktiviteter (O´Brien & Kielhofner 2017). Gjennom å diskutere valgt ergoterpetisk teori og resultat fra artikler har vi erfart at spillteknologi har en stor påvirkning på personens vilje, herunder motivasjon og selvtillit (Yamada, Taylor & Kielhofner, 2017). Vi fant også ut av spillteknologi bidrar til økt motorisk og kognitiv funksjon, med spesiell vekt på funksjon i overekstremitetene, samt reaksjonsevne. Dette er en underholdene måte å trene på, og kan bidra til at personer kan finne tilbake til de aktiviteter de tidligere har holdt på med. Enten ved at de mestrer det i spill-sammenheng eller at det har en overføringsverdi til ADL-aktiviteter. Nøkkelord: Spillteknologi, hjerneslag, ADL-aktiviteter, deltakelse, motivasjon