Bioaktive lipofile stoffer og deres effekt på inflammasjon i SH-SY5Y celler.

Bakgrunn: Nevrodegenerative sykdommer (ND) defineres som forstyrrelser i sentrale- og perifere nervesystemet. Kronisk inflammasjon og svikt i mitokondrier er faktorer som er involvert i nevrologiske lidelser. Tetradecyltioeddiksyre (TTA) er en fettsyre med svovel i β- posisjon har vist seg å ha oksidative og anti-inflammatoriske egenskaper vha peroksisomproliferator-aktivert reseptor (PPAR) in vitro og in vivo. Dermed var det ønske å klargjøre TTAs terapeutiske rolle i ND som involverer kronisk inflammasjon og ROS. Det var også ønske om å teste TTA-analoger in vitro for å se om de kunne vise lignende egenskaper som TTA. Metode: Genuttrykk av cytokiner ved TNF-α indusert inflammasjon ble benyttet for å se på anti-inflammatoriske egenskaper av TTA i nevroblastom cellelinje SH-SH5Y. Det ble også sett på hvilke PPAR-gener som var uttrykket i udifferensierte SH-SH5Y-cellelinjen. Effekter av TTA-diett ble sett i dyslipidemi-modeller i hjernen in vivo; apoE -/-mus og rotte. Anerkjente HuH-7 og SH-SH5Y-cellelinjen ble brukt som modell for å bestemme levedyktighet og evne til celleproliferasjon til TTA-analoger. Resultat: Av de undersøkte gener viste TTA ingen anti-inflammatoriske effekter i udifferensierte SH-SH5Y cellelinjen. Det ble i midlertidig sett uttrykking av PPAR- δ sammenlignet med de andre PPAR-genene. I apoE - /- mus som ble fôret med 0,4 % TTA diett ble det ikke observert oppregulering av SOD 1 og SOD2, men i lang-tidsstudie med 0,4% TTA i rotte ble det derimot sett en regulering av SOD 1 og SOD 2 sammenlignet med rotter som ble fôret med høy fett diett. For modifiserte TTA analogene ble det observert at tr-TTA- dose på opptil 62.5 -125 μM var passende for begge cellelinjer over en behandlingsperiode på to dager. N-TTA så ut som til å være toksisk i dose 31.3 μM både for HuH-7 celler og SH-SY5Y celler. Tr-N-TTA tolerert opptil 250 μM i begge cellelinjene. Konklusjon: Basert på funnene i dette prosjektet har vi ikke funnet noen grunnlag for anti- inflammatoriske effekter av TTA på in vivo. Det blir sett en tendens av oksidative egenskaper in vitro ved lang-tidsbehandling av TTA. Imidlertid er det behov for ytterligere studier for å se om det på andre cytokiner og oksidative gener som er involvert i hjernen for å avdekke TTAs mulige nevro inflammatoriske og oksidative virkninger vha PPAR-aktivering. For å se på de generelle antiinflammatoriske effekter av TTA-analoger hadde det vært en fordel å se på andre modeller der TTA har påvist effekt