Være homo eller gjøre kjønn? Endringer i kjønnsforståelsene i den seksualpolitiske debatten 2003-2017

Mitt formål med oppgaven er å komme med et bidrag til teoretiseringen rundt praksis av queer. Avslutningsvis antyder jeg hvilken retning jeg mener det kan være fruktbart å dreie tenkningen om queer aktivisme i. Fra tidlig totusentall ble queer teori en del av den offentlige debatten her til lands. Det engelske ordet queer ble oversatt til skeiv. I 2004 gikk LLHs ungdomsorganisasjon fra å være en ungdomsorganisasjon for lesbiske, homofile og bifile til å bli Skeiv Ungdom, hvis politiske plattform var og er inspirert av skeiv teori. I denne oppgaven undersøker jeg hvilke posisjoner som oppstår angående kjønnsforståelser i queerdebatten i de homopolitiske miljøene mellom 2003 og 2017. Jeg analyserer debattinnlegg i media, og undersøker de politiske posisjonene ulike aktører inntok. Jeg diskuterer videre det kjønnsteoretiske grunnlaget for de politiske posisjonene. Queerteoriens kjønnnsforståelse er å se både sosialt kjønn og biologisk kjønn som resultat av diskursive prosesser. Jeg finner, kanskje ikke uventet, at det biologiske skillet mellom kvinner og menn ligger som en forutsetning i tradisjonell homopolitikk, og også i motstanden mot homrettigheter. Jeg kaller det en ’kjønnsnaturalistisk’ posisjon. Mer uventet er det at også skeiv aktivisme, særlig slik den viser seg i innlegg som handler om praksis av queer, baserer seg på kjønnsnaturalisme. Et av de mer grunnleggende prinsippene i skeiv teori er med andre ord fraværende i skeive aktivistiske innlegg. Mine analyser viser at forståelsen av kjønn forankret i det sosiale som en motsetning til forståelsen av kjønn forankret i det biologiske, reproduserer dikotomien biologien målbærer. Denne reproduksjonen er et resultat av at kjønnet blir ansett for å være en størrelse utenfor det diskursivt produserte, kjønnet blir ansett for å finnes. Det biologiske blir tildelt en rolle som nøytral grunn, og ikke som en del av det diskursivt produserte. Ved å opprettholde dikotomien mellom biologisk og sosialt, opprettholdes også diktomiene naturlig/unaturlig, sant/usant, falsk/ekte. Debatten tar form en slags kamp om «kjønnets sannhet», og de ulike posisjonene blir forsøkt gitt makt ved å knytte kjønn til ulike kategorier som: natur, biologi, det sosiale, det normative