Å kjøre norsk

Sammendrag Veitrafikk er ifølge verdens helseorganisasjon en av de vanligste dødsårsakene på jorda, og er i tillegg en av hovedårsakene til luftforurensingen. I kampen mot trafikkulykkene satser regjeringen på føreropplæring som et av flere trafikanrettede tiltak. Denne masteroppgaven handler om føreropplæring med bruk av kjøresimulator. Bruk av kjøresimulator har ikke vært utbredt i Norge, og mye tyder på at trafikklærerne har hatt en negativ holdning til å bruke den. Det knyttes store utfordringer til undervisning av enkelte elevgrupper med hensyn til arbeidsmåter for å nå målsettingene i læreplanen. I læreplanen forutsettes at undervisningen tilpasses individuelt med hensyn til elevenes forutsetninger og behov. Jeg har derfor undersøkt om kjøresimulator er et godt supplement til undervisning i bil. Problemstillingen var: Hvordan blir kjøresimulator brukt i føreropplæringen, og hvordan domestiserer (tilpasser) trafikklærerne den i sin undervisningspraksis? For å finne svar på problemstillingen, gjennomførte jeg fem kvalitative intervju hvor informantene er trafikklærere som har undervist i kjøresimulator. Til å strukturere datamaterialet fra intervjuene brukte jeg GDE-modellen. Til analysen brukte jeg «Trondheimsmodellen», hvor informantenes (brukernes) syn på hvordan kjøresimulatoren føyer seg inn i føreropplæringen ble sett i lys av tre dimensjoner på domestisering. Domestiseringsperspektivet ble sett i sammenheng med andre STS-perspektiver som skript og aktørnettversteori. Resultatene tilsier at informantene endret sin tolkning av kjøresimulatoren ved å bruke den. Fra å bli betraktet som en trussel, framstår simulator i dag som et viktig verktøy. I denne prosessen ble også trafikklærernes rolle endret. Mine funn viser at kjøresimulatoren er egnet til undervisning på alle nivå i føreropplæringen, og har et stort potensial. Resultatene viser at en av høyrisikogruppene peker seg ut med andre og mer sammensatte utfordringer enn de andre. Dette er «trafikanter med en annen trafikkforståelse og trafikkultur». Simulatoren er egnet til å jobbe med trafikkultur, og analysen har ført til en forståelse for hva det vil si «å kjøre norsk». Regjeringen har valgt en tydelig miljøprofil med tanke på et grønt skifte. Dette gjenspeiles i føreropplæringen hvor miljø er ett av syv gjennomgående tema. Resultatene tilsier at trafikklærerbransjen i liten grad er forberedt på en mer klimavennlig hverdag. Kan kjøresimulatoren utgjøre et viktig bidrag