Hvilken effekt har rammen som LO og NHO setter i de sentrale forhandlingene på lønnsdannelsen?

I denne oppgaven undersøker jeg effekten innføringen av rammen som settes ved de sentrale lønnsforhandlingene har på lønnsdannelsen, ved bruk av paneldata for 19 næringsgrupperinger over 39 kvartaler i tidsperioden fra 2009 til 2018. Hovedmodellen som anvendes i oppgaven, er en feiljusteringsmodell som bygger på den teoretiske lønnsrelasjonen som er utledet ved styringsrettsmodellen. Estimering av hovedmodellen som inkluderer hele utvalget, er utført ved fast effekt estimering, mens estimeringen av sektorspesifikk modell er utført ved OLS. De empiriske funnene indikerer at både internvekt og alternativlønnen er de viktigste langsiktige variablene i bestemmelsen av lønnsdannelsen, og at betydningen av egen lønnsomhet påvirker lønnsdannelsen sterkere etter innføringen av rammen. Internvekten for hele utvalget før og etter innføringen av rammen ble funnet å være hhv. 8 % og 11 %. Internvekten for s-sektor før og etter innføringen av rammen ble gitt ved hhv. 22 % og 23 %, mens internvekten for k-sektor før og etter innføringen av rammen ble gitt ved hhv. 27 % og 32 %. Funnene ved de sektorspesifikke modellene tyder på at internvekten er viktigere for konkurranseutsatt sektor ved lønnsdannelsen. Dette kan gjenspeiles i at lønnsveksten settes slik at den reflekterer pris- og produktivitetsveksten for k-sektor, og denne lønnsveksten settes som en ramme for videre lønnsforhandlinger. Alternativlønnen har både før og etter innføringen av rammen en mer dominerende effekt på lønnsdannelsen i det langsiktige løpet