Kommunestyrestørrelse og administrativ intensitet

Denne oppgaven ser på effekten av kommunestyrets størrelse på administrativ intensitet i norske kommuner mellom 2001 og 2016. Jeg viser at datagrunnlaget ikke støtter bruk av verken regression discontinuity design eller difference in differences. En standard paneldatamodell med faste effekter gir motsatt fortegn på kommunestyrestørrelsen avhengig av kommunens størrelse. Begge effektene er signifikante ved 95% konfidensnivå. Små kommuner får lavere administrativ intensitet av å redusere kommunestyrestørrelsen. Store kommuner får høyere administrativ intensitet av å redusere kommunestyrestørrelsen, i tråd med en standard byråkratimodell (Niskanen 1971). Ved bruk av coarsened exact matching (CEM) og følsomhetsanalyse av kontrollvariablene blir effekten for små kommuner ikke signifikant. For store kommuner med høy administrativ andel ved periodens start blir effekten større og signifikant ved 99% nivå. En reduksjon av kommunestyrestørrelsen for denne gruppen gir 0.818 prosentpoeng høyere administrasjonskostnader som andel av totale kostnader. For mediankommunen i denne gruppen utgjør det omkring 3.1 millioner kroner årlig