En kritisk diskursanalyse av det spesialpedagogiske systemet i norsk grunnskole

Fokuset i denne studien er rettet mot en tematikk som med jevne mellomrom preger debatten om norsk skole: det spesialpedagogiske systemet i norsk grunnskole. Tematikken har flere ganger blitt satt på dagsorden og diskutert både i mediebilde og i politiske dokumenter. Til tross for diskusjon og tidvis kritikk er det ikke tegn til store forandringer i systemet de siste årene. På bakgrunn av dette er studiens problemstilling: Hvilke ulike diskursive representasjoner og hvilke tegn til problematisering av diskursive grenser og hegemonisk kamp finner vi i diskursen om det spesialpedagogiske system i norsk grunnskole? For å svare på problemstillingen benyttes den tekstanalytiske tilnærmingen kritisk diskursanalyse. Intensjonene er å avdekke problematisering av diskursive grenser, hegemonisk kamp og motstand i diskursen, samt identifisere eventuelle maktforhold, treghet og forandring i diskursen. Studiens datagrunnlag består av opplæringsloven (1998), dagens retningslinjer for spesialundervisning: «Veilederen Spesialpedagogisk hjelp» (Utdanningsdirektoratet, 2017c) og «Veilederen Spesialundervisning» (Utdanningsdirektoratet, 2017d), NOU 2003: 16, I første rekke. Forsterket kvalitet i grunnopplæringer for alle, NOU 2009: 18, Rett til læring og Nordahl-rapporten (2018): Inkluderende fellesskap for barn og unge. Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. De valgte tekstene er alle politiske dokumenter, lover og retningslinjer som inneholder føringer som påvirker diskursen om det spesialpedagogiske systemet i norsk grunnskole. Funnene i analyse- og tolkningsarbeidet indikerer at diskursen om det spesialpedagogiske systemet i norsk grunnskole er en ustabil diskurs som inneholder flere forhold med problematisering av diskursive grenser og hegemonisk kamp. Diskursen preges av konkurrerende virkelighetsoppfatninger som jeg har valgt å kategorisere under fellesbetegnelsene «spesialundervisning» og «særskilt tilrettelegging», noe som bidrar med at flere forhold i diskursen inneholder spenninger og maktkamper. Videre viser funnene at til tross for motstand, problematisering av diskursive grenser og hegemonisk kamp er det lite foranderlighet i diskursen. Tendensene er at diskursen preges av flere forhold som bidrar med å opprettholde diskursens regulariteter og treghet, og dermed opprettholder en relativt lukket feedback-loop. Likevel kommer det frem i analyse- og tolkningsarbeidet tendenser som viser at kryssing av diskursive grenser pågår i diskursen, og at dette kan være bidragsytende for videre diskursiv forandrin