En kvantitativ studie av opplevelse av sosial støtte, og dens betydning for indre motivasjon hos elever i videregående

Formålet med denne masteroppgaven har vært å se på hvilken betydning ulike former for sosial støtte har for indre motivasjon for skolearbeid hos elever i videregående skole. Ved å få tilgang til en stor undersøkelse i regi av Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU i Trondheim, kalt Livet i Skolen, har det vært mulig å benytte et stort kvantitativt datamateriale. Livet i skolen har som hensikt å få innblikk i hvordan elever ved 13 skoler i Trøndelag (gamle Sør-Trøndelag) opplever livet i skolen. I min oppgave har jeg tatt utgangspunkt i de elevene som deltok i spørreundersøkelsen i 2015 (VG1) og 2017 (VG2) for å kunne se på endring mellom VG1 og VG2. Totalt var det 1695 elever som deltok på begge disse målingene. For å besvare oppgavens problemstilling, forskningsspørsmål og hypoteser har jeg gjennomført faktoranalyser, beskrivende analyser, korrelasjonsanalyser og hierarkiske regresjonsanalyser. Jeg har sett etter sammenhenger og hvilke faktorer som har betydning for indre motivasjon hos elevene. Halvparten av elevene hadde omtrent lik motivasjon i VG1, som i VG2, to av ti hadde høyest motivasjon i VG2 og tre av ti hadde høyest motivasjon i VG1. For utvalget som helhet var det en svak nedgang i indre motivasjon. De hierarkiske regresjonsanalysene viste at lærerstøtte hadde stor positiv betydning for elevenes indre motivasjon på videregående, både for elevene i VG1 og elevene i VG2. Dette er et viktig funn fordi det retter søkelyset mot læreres betydning for elever. Det viser til læreres unike posisjon til å gi støtte som styrker indre motivasjon, og på den måten kan fremme elevers læring. Medelevstøtte hadde noe positiv sammenheng med elevenes indre motivasjon. Basert på andre studier diskuteres det om medelevstøtte har positiv innvirkning på andre faktorer som trivsel og tilhørighet, og på den måten får en indirekte effekt på indre motivasjon. Det var overraskende at funnene indikerte at foreldrestøtte ikke hadde sammenheng med indre motivasjon. Bakgrunnsvariablene tidligere akademiske prestasjoner og studieretning hadde statistisk signifikant betydning for indre motivasjon, mens mors utdanningsnivå og kjønn ikke viste seg å ha betydning for indre motivasjon hos elevene