Boliglånsforskriftenes effekt på husholdningsgjeld : en empirisk analyse av boliglånsforskriftenes utvikling og effekten de har hatt på gjeldsveksten for norske husholdninger.

Oppgavens hovedformål er å måle boliglånsforskriftenes effekt på gjeldsvekst blant norske husholdninger. Innføring av låneforskrifter og andre myndighetsreguleringer bidrar til et robust finansielt system i Norge. I kjølvannet av finanskrisen har renten blitt redusert på grunn av pengepolitikken. Konsekvensen er økt etterspørsel etter billigere kreditt som har medført økt reguleringsbehov. Norges Bank skal forsøke å lede økonomien i riktig retning med finansiell stabilitet som hovedfokus. Det innebærer å innføre reguleringer. For å teste effekten av boliglånsforskriftene har vi konstruert en regresjonsmodell, som fanger opp både midlertidige og langsiktige forhold. Metodikken er hentet fra Pesaran, Shin & Smith (2001) «Bounds Testing Approaches to the Analysis of Level Relationship». Oppgaven bruker bobleteori og presiserer Norges Banks rolle i å opprettholde finansiell stabilitet. Variablene i analysen er inspirert av Jacobsen & Naug (2004) «What influences the growth of household debt?». Inntekt, arbeidsledighet, rente og boligpris er viktige faktorer som forklarer betalings- og betjeningsevnen til låntakere. Oppgaven har inkludert fire boliglånsforskrifter fra 2010, 2011, 2015 og 2017. Forskriftene anses som betydningsfulle fordi de begrenser låneopptaket. Dummyvariabler for boliglånsforskriftene brukes til å fange opp effekten disse har på gjeldsveksten. Vår analyse viser at boliglånsforskriftene fra 2011, 2015 og 2017 ga en permanent dempende effekt på gjeldsvekst. Kritisk signifikansnivå settes til fem prosent. Effekten fra 2010-forskriften er ikke-konkluderende. Analysen oppsummerer også at rente, inntekt og boligpris påvirker gjeldsveksten på sikt. Dette er i tråd med funnene til Jacobsen & Naug (2004). Konklusjonen er at boliglånsforskriftene har oppnådd en ønskelig effekt på gjeldsveksten blant norske husholdninger. Dette kan isolert sett virke forebyggende mot oppbyggingen av finansielle ubalanser